KAOSDAG PÅ TO MINUTTER: 28. januar skulle Eirik Jensen få svar på om han ble dømt skyldig, eller frifunnet for narko- og korrupsjonstiltalen. I stedet ble alt snudd på hodet. Video: Nicolai Delebekk / Kristoffer Løkås / NTB Scanpix. Redigering: Marie Røssland. Foto: Bjørn Langsem Vis mer Vis mer

Debatt: Jensensaken

Det de i praksis sier, er: Vi er jurister og vet bedre enn dere

Jensen, juryen og gjennomsnittsmennesket.

Meninger

Advokat Carl Bore danser på grava til juryordninga. Vi får håpe det ikke er grava til rettssikkerheta. Juryens avgjørelse i saken mot Eirik Jensen mangler logikk, skriver Bore i Aftenposten – i ei belæring som er pepret med logiske hull.

I utgangspunktet er det forståelig at mange reagerte som Bore: Hvordan kan Jensen være skyldig i korrupsjon hvis han ikke har deltatt i det han fikk betalt for, nemlig smugling av narkotika?

Men vi kan ikke vite hva juryen har tenkt når den ikke har gitt noen begrunnelse. Hva om den mente det var korrupt av Jensen å ta imot dusj og klokke fordi han burde ha skjønt at midlene kom fra kriminell virksomhet? Det trenger jo ikke å bety at han visste om eller bidro til narkotikatrafikken. Kanskje burde Bore boret dypere.

«Et passende punktum for juryordninga», raljerer han. Han mener fagdommernes uttalelse om at Jensen «utvilsomt er skyldig», er nok til å slå fast at juryen tok feil. Uten at han begrunner hvorfor. Snakk om bevisførsel. Det Bore og fagdommerne i praksis sier, er: Vi er jurister og vet bedre enn dere.

Juryordninga hadde svakheter, men disse besto ikke i at inkompetente folk ble satt til å vurdere kompliserte spørsmål. At man skal dømmes av likemenn er ingen gjenlevning fra ei primitiv tid eller føydalstaten, men et demokratisk og rettsstatlig gjennombrudd som sikrer enkeltmenneskets rettigheter og hever oss over land vi ikke ønsker å sammenlikne oss med.

Jeg vil nødig felle en prematur dom over den nye meddomsretten, men psykologiske studier viser at kunnskapsrike og intelligente mennesker er like tilbøyelige som andre til å legge fordommer og irrasjonelle momenter til grunn i sine avgjørelser. Blant annet tror de mer på folk som likner seg selv. Jurister har gjerne levd ordnede og fornuftige liv, og vil kanskje lettere finne det mistenkelig hvis det kommer fram at en tiltalt har gjort mye dumt i livet.

I dekninga av Jensen-saken ble det lagt stor vekt på politikollegenes irritasjon over uortodokse metoder og rot med papirer. Som om dét har noe med skyldspørsmålet å gjøre.

Ei måling ville muligens ha vist at intellektuelle raddiser er like overbevist om Jensens uskyld som mer autoritetstro mennesker om hans skyld. Det er derfor vi har hatt en jury bestående av ti veldig forskjellige gjennomsnittsmennesker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.