KOLONISERER: Konsulentspråket har en imperialistisk funksjon: Det koloniserer, eller forsøker å kolonisere, områder hvor det tradisjonelt ikke har hatt noe å gjøre, og utfordrer institusjonenes autonomi.

 Foto: NTB scanpix
KOLONISERER: Konsulentspråket har en imperialistisk funksjon: Det koloniserer, eller forsøker å kolonisere, områder hvor det tradisjonelt ikke har hatt noe å gjøre, og utfordrer institusjonenes autonomi. Foto: NTB scanpixVis mer

Konsulentspråket:

Det destruktive konsulentspråket

Det økonomisk-administrative konsulentspråket koloniserer stadig flere felt. Fagfolk internt i mange av institusjonene fremmedgjøres og demotiveres.

Meninger

Det er vanlig å si at samfunnslivet består av ulike felt, med ulike og mer eller mindre distinkte handlingslogikker og verdsettingskriterier. Hva som bedømmes som kvalitativt sett bra er basert på ganske ulike standarder om vi sammenligner for eksempel matmarkedet, helsevesenet, utdanningssektoren og kulturlivet.

Spaltist

Arve Hjelseth

er sosiolog, og førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU. Hans forskningsområder er kommersialisering av idrett, idretts- og kulturpublikum, fotballsupportere og fotball generelt.

Siste publiserte innlegg

I tillegg til at verdsettingskriteriene er ulike, har sentrale aktører på det enkelte felt som regel ganske ulik utdanningsbakgrunn. Det innebærer i sin tur at de bruker ganske forskjellig terminologi i sin daglige virksomhet.

Ulike utdanningsgrupper har sitt eget distinkte stammespråk. Et godt stykke på vei er dette språket uforståelig for andre, i hvert fall hvis det ikke ledsages av utdypende forklaringer.

På den ene siden er dette en naturlig prosess. På et avgrenset felt er det behov for et presist språk som utenforstående ikke har behov for å utvikle fortrolighet med.

Men på den andre siden kan det også uttrykke og vedlikeholde makt. Den som ikke behersker det hegemoniske språket på et felt, vil bli stående på utsiden, fremmedgjort og avmektig.

Det mest ekspansive stammespråket de siste 20-30 årene er utvilsomt det jeg her velger å kalle det økonomisk-administrative. Dette har sin opprinnelse i fag som ledelse, økonomi og administrasjon, og språkets forvaltere har gjerne sin utdanning fra BI og tilsvarende institusjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tradisjonelt har det levert kompetanse særlig til næringslivet, men i økende grad influerer det også på felt som lenge holdt disse gruppene og deres språk på armlengdes avstand.

Utover det som følger av selve utdanningen, utvikler disse gruppene også gjerne en særegen sjargong (eksempler følger), gjerne etter amerikanske forbilder, som oppleves som veldig fremmed når den introduseres på nye felt.

At det økonomisk-administrative stammespråket er ekspansivt, betyr i klartekst at det koloniserer andre felt. Når det introduseres i for eksempel offentlige institusjoner, oppstår ofte spenninger og potensielle konflikter. Vi er mange som har erfart dette i en rekke ulike sammenhenger.

I ulike faser av en slik prosess mener nemlig organisasjonene ofte at det er behov for innleide konsulenter, som regel aktører som er eksperter nettopp på omorganisering og endringsprosesser. Disse henter sitt språk fra det økonomisk-administrative feltet og fra ledelsesfag, men gir det ofte en særegen form, som jeg her vil kalle konsulentspråket.

Denne sjargongen er løst basert på trendy organisasjons- og ledelseslitteratur, som rammer inn omorganiseringsprosesser i virksomheter hvor eksterne konsulenter ofte er mye involvert.

Det er ikke noe galt med omorganiseringsprosesser i seg selv. De er ofte slitsomme, men det hender jo de er tvingende nødvendige. Men sjargongen og bakgrunnen til eksterne konsulenter som bistår prosessene gjør ofte vondt verre.

De påtvinger organisasjonene et språk som er fagfolkene i den enkelte organisasjon helt fremmed.

Spørsmålet er således hvorfor det mange steder hentes inn ekstern nøkkelkompetanse som a) ikke har den minste forstand på de særegne oppgaver som den aktuelle institusjonen skal forvalte, og b) fører et språk som ekskluderer alle som ikke har vært innom BI eller lignende institusjoner?

Jeg kommer hele tiden over nye, uforståelige begreper innenfor denne sjargongen. Har man for eksempel fått noen «timeslot» for et forestående møte, og hva er det som for tiden er i «pipeline»?

Jeg tror jeg forstår hva en timeslot er, skjønt risikoen for misforståelser ville vært mindre med et ord fra dagligspråket. Men pipeline, det hadde jeg ikke hørt, i hvert fall ikke i denne sammenheng. Et raskt søk tyder på at det på konsulentspråket handler om lederutvikling, noen steder ser det også ut til å være orientert mot salg.

Anvendt på offentlige organisasjoner under omorganisering må vi anta at den siste betydningen er mindre relevant. Offentlige organisasjoner har generelt ikke salg som hovedoppgave, mange av dem selger ingenting overhodet og har heller ingen planer om det. Likevel dukker altså ordet, trolig utviklet med sikte på helt andre organisasjoner, opp.

Om det bare handler om å utvikle ledere, hadde vel prosessen fra de ansattes perspektiv virket mer overkommelig om man rett og slett kalte det nettopp lederutvikling (som det i parentes bemerket rett nok er altfor mye av som det er).

Ingen andre enn konsulenter og kreative lærebokforfattere med fikse ideer snakker sånn. I hvert fall ikke foreløpig. Språket virker i seg selv ekskluderende og gjør prosessene enda tyngre enn de trengte å være.

Isolert sett er ikke slike eksempler all verden, men for dem som har sitt virke under ofte langvarige omorganiseringsprosesser, bidrar slikt (for dem) meningsløst språk til å svekke troen på at man vil ende opp i noe bedre på den andre siden.

Det er heller ikke bare bruken av innleide konsulenter som forsterker det økonomisk-administrative språkets utbredelse. I økende grad rekrutterer offentlige institusjoner også ledere med lignende utdanningsbakgrunn.

Slike prosesser gir konsulentspråket en imperialistisk funksjon: Det koloniserer, eller forsøker å kolonisere, områder hvor det tradisjonelt ikke har hatt noe å gjøre, og utfordrer dermed også institusjonenes autonomi.

Det hadde vært en stor fordel om dette sjiktet viste større ydmykhet overfor det faktum at de enkelte institusjoner som regel er sammensatt av folk med en helt annen bakgrunn, med helt andre verdsettingskriterier, og med en helt annen språklig sjargong, enn dem selv.

Det er også ønskelig om de forstår at offentlige institusjoner, og for så vidt mange andre institusjoner også, har helt andre mål enn ordinær næringslivsvirksomhet. Aktivitets- og organisasjonsformene er basert på en helt annen virkelighet enn den det økonomisk-administrative språket er tilpasset.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook