SIV JENSEN LA FRAM BUDSJETTET: Men fortsatt venter Stortinget på tilleggsproposisjonen om flyktninger. Her blir det diskusjoner. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet.
SIV JENSEN LA FRAM BUDSJETTET: Men fortsatt venter Stortinget på tilleggsproposisjonen om flyktninger. Her blir det diskusjoner. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet.Vis mer

Det dyreste av alt

Det koster å ta imot flyktninger. Men det å ikke ta dem skikkelig imot, har en mye høyere kostnad.

Kommentar

Landet står overfor noen utfordringer som preger statsbudsjettet og den politiske debatten denne høsten. Ved siden av arbeidsledighet og grønn omstilling, er flyktningkrisen den mest krevende saken, for regjeringen og for hele samfunnet.

Det kommer mange nå. Mange flere enn myndighetene hadde regnet med for bare få måneder siden. Erna Solberg kunne se starten på det da hun holdt sin budsjettkonferanse i slutten av august. På samme tid begynte Refugees Welcome to Norway å dele ut mat til flyktningene som stod i kø utenfor Politiets utlendingsenhet i Oslo. Siden har antallet asylsøkere steget kraftig. UDIs siste anslag viser at det kan komme inntil 25 000 i år og flere enn 30 000 neste år. På toppen av dette kommer rundt 5000 kvoteflyktninger.

Mottak av flyktninger handler om mennesker med beskyttelsesbehov som vi har plikt til å ta imot. De er her allerede. Men så klart det vil koste. Milliarder, ifølge statsminister Erna Solberg. Selvsagt blir det krevende, når så mange skal registreres, ha tak over hodet og mat i kroppen, bosettes i en kommune, lære norsk, integreres. Statsministeren rakk ikke å ta høyde for asyløkningen i budsjettforslaget. I september kom derfor en ekstrabevilgning på årets budsjett på 227 millioner kroner. Pengene går til å forlenge operasjonen i Middelhavet og til registrering, mottak, bosetting, kompetansekartlegging og tiltak for enslige mindreårige asylsøkere i Norge. Regjeringen henter seg inn etter tabbeåpningen i valgkampen der finansminister Siv Jensen oppfordret til boikott av Syria-avtalen. Samtidig får den kritikk fra hjelpeorganisasjoner for å kutte i driftsmidler til asylmottak, for å prioritere retur av asylsøkere og for å ta penger fra bistand til for å dekke kostnader til mottak i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KrF og Venstre liker heller ikke dette, og vil ha dialog med regjeringen om denne og de andre trøbbelsakene i budsjettforhandlingene framover, klima, skatteprofil og oljepengebruk. Opposisjonen avventer en tilleggsproposisjon til det nye budsjettet, som regjeringen skal komme med i slutten av oktober eller begynnelsen av november. I neste uke skal statsministeren redegjøre for Stortinget om flyktningsituasjonen. Det ligger an til noen tøffe runder, særlig mellom Frp og KrF/Venstre.  

Det er bare å brette opp ermene. For dersom man ikke prioriterer å ta imot og integrere de som kommer og som uansett skal være her, på en god måte, vil kostnaden virkelig kunne bli høy, menneskelig og samfunnsøkonomisk. Hvor vellykket integreringen blir, er et regnestykke som kan påvirkes.

Den skal ha et temmelig spesielt menneskesyn som antar at flyktninger reiser over sjø og land med intensjon om å bli en byrde for samfunnet. De fleste mennesker ønsker å komme seg inn i utdanning og jobb, slik at de kan bidra positivt for seg selv, sin familie og andre. Det er også målet med integreringen. Den fungerer bra i Norge, men ikke godt nok. Altfor mange, over 5000 mennesker, sitter fast i mottak rundt om i landet uten å få kommet i gang med livene sine. De venter på å komme til asylintervju, som er et krav for å kunne få arbeidstillatelse, de venter på å få språkopplæring og på å få et hjem. Det å være i en slik situasjon, er ødeleggende. Det er pasifiserende, det fører til frustrasjon, det verver sosialklienter. Utenforskap kan i verste fall føre folk ut i kriminalitet.

Rundt 80 prosent av dem som nå kommer, er personer som vil få innvilget asyl, ifølge tall fra NOAS, basert på dem som hittil har kommet. Bare en liten gruppe skal forlate landet. Det er et argument for å gjøre det enklere for asylsøkere å få arbeidstillatelse, språkopplæring og barnehageplass. Med det i boks, kan de til og med klare å bosette seg selv, uten hjelp fra kommunen, noe integreringsminister Solveig Horne har oppfordret til. Arbeiderpartiet har snudd 180 grader og tar nå til orde for en slik løsning. Det gjør også Venstre, KrF, SV, MDG og Sp, forteller de.

Hittil har asylmottak nærmest vært ensbetydende med oppbevaring og kontroll. Asylmottak bør i større grad handle om integrering, aktivisering, selvstendiggjøring og klargjøring for det norske samfunnet.

Nå synker inntektene, mens utgiftene øker. Det dyreste av alt er å hindre mennesker i å bruke seg selv. Akkurat nå sløser vi bort menneskelige ressurser. Det har vi ikke råd til, på noen som helst måte. God integrering er en god investering.