Det dysfunksjonelle fellesskap

SAMFUNN: Sosialdemokratiet har som mål å være alt for alle, ikke mye for dem som trenger det mest, mener artikkelforfatter Heidi Nordby Lunde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Julen 2004: De sosiale problemene i Vardø er så alvorlige at Frelsesarmeen og Røde Kors samler inn penger slik at de dårligst stilte familiene kan få feiret en verdig jul. En arbeidsledighet som har etablert seg på mellom 15-20 prosent fører med seg sosiale problemer som rusmisbruk og psykiske problemer. Arbeiderpartiets ordfører i Vardø sa den gang at det var staten som måtte ta ansvaret.

EU-LANDENE har trukket frem den nordiske modellen med en sterk stat og universelle velferdsordninger som et forbilde og norske sosialdemokrater soler seg i glansen av at Norge topper FNs kåring av hvilke land det er best å bo i. Allikevel er den mest brukte setningen i norsk offentlig debatt at «et så rikt land som Norge burde ha råd til ...» Så lenge fellesskapet betaler. Etter femti år med en stadig voksende sosialdemokratisk velferdsstat, har vi ikke kommet lenger enn at man fortsatt kan lese om eldre som tilbringer sine siste dager stuet vekk under uverdige forhold og at vanlige folk velger å betale seg ut av offentlig helsekø. Det er et tegn på sosialdemokratiets fallitt at selv rødgrønne ministre kjøper seg frem i barnehagekøen, men på tross av dette ligger debatten om den sosialdemokratiske velferdsstaten død. I fjor skrev statsminister Jens Stoltenberg at regjeringen vil føre en politikk som tar vare på den nordiske modellen og «motarbeide de politiske kreftene som arbeider for å kutte i velferdstilbudene, undergraver velferdstjenestene gjennom store skattelettelser og angriper lønnstakerorganisasjonene. Debatten i Europa understreker hvor utdaterte og umoderne høyresidens løsninger er.» Vardø er et eksempel på at reguleringer og velferdstjenester som hindrer omstilling og personlig ansvar ikke er bærekraftig på sikt, og at venstresidens demonisering av alternative løsninger hindrer en konstruktiv debatt om reformer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer