Det ekstreme høyre

Den nye høyreekstremismen pynter seg med liberale klær for å få aksept. Det er en maskerade.

Høyreekstremistene er på vei inn i europeiske nasjonalforsamlinger. Tilhengere av Gyllen Daggry demonstrerte i Aten for få dager siden. Foto: Reuters / NTB Scanpix
Høyreekstremistene er på vei inn i europeiske nasjonalforsamlinger. Tilhengere av Gyllen Daggry demonstrerte i Aten for få dager siden. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I FLERE HUNDRE ÅR var antisemittismen en permanent faktor i europeisk kultur og politikk. Først som religiøs markør («det var jødene som drepte Jesus»). Deretter som kvasivitenskapelig rasebiologi og politisk sammensvergelse. I all hemmelighet arbeidet jøder i en verdensomspennende konspirasjon for å utslette nordiske folkeslag, var påstanden. Denne absurde forestillingen var en kjerneverdi i nazismen og i deler av fascismen.

I DAG ER IKKE antisemittismen noe nyttig redskap for ytre høyre. Skepsis eller hat til jøder er på ingen måte utryddet i Europa, og slett ikke i muslimske land. Men slike holdninger er innpakket eller kamuflert på ulikt vis, ikke sjelden som antisionisme. Holocaust gjorde at åpen antisemittisme ikke lenger er mobiliserende i Europa. Derfor er vi nå vitne til en fornyelse av høyreekstremismens ideologi og propaganda.

OVER STORE DELER av Europa har kreftene på ytre høyre fløy framgang. Mest synlig og ekstremt i Hellas og i Ungarn. Men i alle europeiske land ulmer det i gamle glør. Ytre høyre er for tida et verksted hvor det eksperimenteres med fornyelse av ideologi og organisering. Forsøkene er ikke koordinert, og de har ulik form og radikalitet. De spenner fra en nokså forsiktig og demokratisk høyrepopulisme (type FrP) til personer og grupper med et klart høyreekstremistisk program (f.eks. Fjordman og bloggfellesskapet Gates of Vienna).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer