Det ekstreme venstre

Deler av norsk venstreside har potensial for ekstremisme. Heldigvis sover denne tradisjonen, skriver John O. Egeland.

VENSTREEKSTREMISME: Da Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) nådde sitt høydepunkt i 1978, hadde partiet 3400 medlemmer. Her er Sigurd Allern og Pål Steigan foran partiets helter i 1975: Marx (t.v), Engels, Lenin, Stalin og Mao.  Foto: Tor Gulliksrud/Dagbladet.
VENSTREEKSTREMISME: Da Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) nådde sitt høydepunkt i 1978, hadde partiet 3400 medlemmer. Her er Sigurd Allern og Pål Steigan foran partiets helter i 1975: Marx (t.v), Engels, Lenin, Stalin og Mao. Foto: Tor Gulliksrud/Dagbladet. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DEN NORSKE venstreekstremismen som politisk kraft er død. Noen rester overlever i marginalpartiet Rødt og i SVs ytterste utkanter, men ellers er det bare spredte sekter igjen av det som en gang var en vital, autoritær og brutal bevegelse. Kjernen i nyere norsk venstreekstremisme har vært ml-bevegelsen. Da Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) nådde sitt høydepunkt i 1978, hadde partiet 3400 medlemmer. Det høres kanskje ikke mye ut, men AKP var et kaderparti der medlemmene var en skolert og aktivistisk politisk elite. Om vi tar med Rød Ungdom og studentorganisasjonen stiger antall organiserte ml-ere til ca. 6000. Totalt var ca. 20.000 mennesker organisert i ml-bevegelsen i dens levetid. I tillegg kom tusenvis av uorganiserte sympatisører. Da AKP ble avviklet i 2007, var det ca. 400 medlemmer tilbake.

POLITISK EKSTREMISME er ikke et nøyaktig begrep. Ofte brukes det nokså fritt som merkelapp på avvikende meninger. Noen mener radikale meninger i seg selv er en form for ekstremisme, men dette er et sidespor. Så lenge de politiske ideene respekterer menneskerettighetene, de demokratiske spillereglene og rettsstatens prinsipper, faller de utenfor enhver rimelig definisjon av ekstremisme.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer