PUSHER: Det er de samme kredittselskapene som i dag pusher forbrukslån og kort ut i rekordtempo, som nekter å dele ansvaret når lånefesten blir litt vel stor, skriver Beate Engelschøin. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
PUSHER: Det er de samme kredittselskapene som i dag pusher forbrukslån og kort ut i rekordtempo, som nekter å dele ansvaret når lånefesten blir litt vel stor, skriver Beate Engelschøin. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Gjeldsproblemer:

Det eneste de krever er alt

Det er som om noen har bestemt seg for at de som prinsipp ikke skal ettergi noe uten at det skjer gjennom rettsapparatet.

Meninger

Dessverre er bildet som Hallgeir Kvadsheim tegner av enkelte kreditorer noe vi gjeldsrådgivere kan bekrefte. Mulighetene for å få til avtaler uten å ta i bruk rettsapparatet har blitt mindre de siste årene.

Det er de samme kredittselskapene som i dag pusher forbrukslån og kort ut i rekordtempo, som nekter å dele ansvaret når lånefesten blir litt vel stor.

For mange blir eneste mulige løsning å søke gjeldsordning gjennom namsmannen. Alternativet er et liv i evig gjeld.

Lovverket pålegger skyldner å forsøke å komme til en løsning med kreditorene på egenhånd før det søkes om gjeldsordning. Prinsippet er tuftet på at alle løsninger skal være forsøkt, og at man ikke skal belaste rettsapparatet unødig.

Myndighetene har gitt klare føringer for hvor mye man kan forvente at privatpersoner skal betale gjennom å forskriftsfeste hvor mye av inntekten som kan beholdes til livets opphold. Alt annet skal gå til å betale gjeld.

Dette er forhold mange store kreditorer velger å overse.

Når vi spør hva som skal til for å få en løsning svarer de: Alt.

Når vi spør om de også ser at gjeldsbyrden og rentetrykket er så høyt at det overhodet ikke er realistisk, svarer de: Ja.

I mange tilfeller vil en løsning gjennom namsmannen gi et langt dårligere oppgjør for kreditorene. Det er derfor ikke alltid så lett å forstå hva som ligger til grunn for at kreditor handler som de gjør.

Det er som om noen har bestemt seg for at de som prinsipp ikke skal ettergi noe uten at det skjer gjennom rettsapparatet. Altså stikk i strid med intensjonen med loven.

Jeg får gjenta Kvadsheim: At noe er rett betyr ikke at det er riktig.