DEBATT

Gjeldsproblemer:

Det eneste de krever er alt

Det er som om noen har bestemt seg for at de som prinsipp ikke skal ettergi noe uten at det skjer gjennom rettsapparatet.

PUSHER: Det er de samme kredittselskapene som i dag pusher forbrukslån og kort ut i rekordtempo, som nekter å dele ansvaret når lånefesten blir litt vel stor, skriver Beate Engelschøin. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
PUSHER: Det er de samme kredittselskapene som i dag pusher forbrukslån og kort ut i rekordtempo, som nekter å dele ansvaret når lånefesten blir litt vel stor, skriver Beate Engelschøin. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Dessverre er bildet som Hallgeir Kvadsheim tegner av enkelte kreditorer noe vi gjeldsrådgivere kan bekrefte. Mulighetene for å få til avtaler uten å ta i bruk rettsapparatet har blitt mindre de siste årene.

Det er de samme kredittselskapene som i dag pusher forbrukslån og kort ut i rekordtempo, som nekter å dele ansvaret når lånefesten blir litt vel stor.

For mange blir eneste mulige løsning å søke gjeldsordning gjennom namsmannen. Alternativet er et liv i evig gjeld.

Lovverket pålegger skyldner å forsøke å komme til en løsning med kreditorene på egenhånd før det søkes om gjeldsordning. Prinsippet er tuftet på at alle løsninger skal være forsøkt, og at man ikke skal belaste rettsapparatet unødig.

Myndighetene har gitt klare føringer for hvor mye man kan forvente at privatpersoner skal betale gjennom å forskriftsfeste hvor mye av inntekten som kan beholdes til livets opphold. Alt annet skal gå til å betale gjeld.

Dette er forhold mange store kreditorer velger å overse.

Når vi spør hva som skal til for å få en løsning svarer de: Alt.

Når vi spør om de også ser at gjeldsbyrden og rentetrykket er så høyt at det overhodet ikke er realistisk, svarer de: Ja.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer