Nasjonalgalleriets venner: Karin Hindsbo, Trine Skei Grande og André Støylen har en plan.
Nasjonalgalleriets venner: Karin Hindsbo, Trine Skei Grande og André Støylen har en plan.Vis mer

Det eneste riktige

For å redde Nasjonalgalleriet skal det satses på ungdommen. Endelig!

- Det er bare små nasjoner som legger ned museer. Store kulturnasjoner finner en måte å bruke dem på videre, sa Trine Skei Grande.

Eller, hun sa noe som lignet på dette. Dessverre må jeg ta sitatet fra mandagens pressekonferanse på hukommelsen, da jeg, i likhet med store deler av kulturnorge, var for opptatt med å puste lettet ut.

Sammen med Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo og André Støylen fra Sparebankstiftelsen DNB, hadde kulturministeren annonsert at de jobbet med en løsning for Nasjonalgalleriet.

Dette historisk viktige og vakre bygget som vil stå tomt når «Skrik», «Brudeferd i Hardanger» og «Vinternatt i Rondane», samt 53 000 andre kunstverk, flyttes til det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i 2019.

Debatten har vært hard siden regjeringen vedtok nytt museum i 2008. Hva skulle Nasjonalgalleriet, som ble åpnet i 1881, huse etter flyttingen? Ikke noe annet enn kunst, vel? Da Statsbygg i 2016 foreslo at bygget skulle overlates til Kulturhistorisk museum, og bli en del av et «storbyuniversitet», ble foreningen Redd Nasjonalgalleriet så rasende at de truet med både fakkeltog og lenkering rundt museet.

«En kulturpolitisk skandale er avverget», skrev Dagbladets Inger Bentzrud i januar. Da fastlo regjeringen i Jeløya-erklæringen at de ville «Bevare Nasjonalgalleriet som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet, forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering». Elleve måneder senere varsler altså Grande, Hindsbo og Støylen at de igangsetter et forprosjekt for videre bruk av Nasjonalgalleriet.

Tanken er å undersøke hvordan huset skal kunne rehabiliteres for å brukes av dagens unge kunstnere og kunstmiljø. Det er en fin tanke. En tanke som ikke bare redder et hus, men som også har all mulighet til å bli en viktig vitamininnsprøyting for den norske kunstscenen.

Norge er kanskje ikke så flinke til å ivareta gamle hus, men vi er heller ikke spesielt flinke til å ivareta våre kunsttalenter. Et Nasjonalgalleri for de unge kan være med på å bøte på det.

- Den skapende scene mangler steder for visninger og produksjon. Med den bakgrunnen skal vi se på hvilken type utstillinger vi skal lage i framtida, sa Hindsbo på pressekonferansen. Ifølge Nasjonalmuseet vil en rehabilitering muliggjøre bruk av rom som ikke brukes i dag. Det kan skape plass til atelierer, produksjonssaler og nye visningsrom.

Trioen ønsker å spesielt å se på muligheten til å samarbeide med Unge kunstneres samfunn. Alt dette er veldig lovende.

Det er Støylen som tar den økonomiske støyten for forprosjektet, i tråd med Jeløya-erklæringens ord om å bevare Nasjonalgalleriet «forutsatt at det ikke påløper store kostnader». Hvor mye en eventuell rehabilitering vil ende på, er fortsatt uvisst. Også hvor mange av utgiftene som vil ende hos Sparebankstiftelsen.

Men det er ingen tvil om at de har vilje til store investeringer. Det er bare noen år siden de totalrenoverte kulturhuset Sentralen i Oslo, et bygg som kulturrådets leder Tone Hansen har omtalt som «en av de største private gavene til byen og til det frie kulturlivet i Oslo noensinne». Hva som for regjeringen er «store kostnader», derimot, kommer vel litt an på folkeopinionen. Derfor er det bare å kjempe videre for et levende Nasjonalgalleri.