LYSTPROBLEMATIKK: Hovedpersonen i Selma Lønning Aarøs nye roman setter av en uke til å lære seg å få orgasme. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN
LYSTPROBLEMATIKK: Hovedpersonen i Selma Lønning Aarøs nye roman setter av en uke til å lære seg å få orgasme. Foto: ØISTEIN NORUM MONSENVis mer

- Det eneste sex-tabuet som er igjen, er å si at du ikke har lyst

Hovedpersonen i Selma Lønning Aarøs roman setter av en uke til å få orgasme.

(Dagbladet:) Selma Lønning-Aarø er endelig klar for å lansere sin første roman på fem år. «Jeg kommer snart» handler om en trebarnsmor som aldri har hatt orgasme. Nå synes hun det på tide å gjøre noe med saken, så hun skaffer seg au pair og låser seg inn på soverommet for å bruke en hel uke på å onanere.

- Ideen til denne boka kom mens jeg satt og skrev om en kvinneskjebne på 1800-tallet. På den tiden fikk ikke kvinner lov til å ha lyst. I dag kan vi putte ting opp i alle hull og være ganske åpne om det. Jeg tror det eneste tabuet som er igjen, er å si at du ikke har lyst, sier hun til Dagbladet.

Hvorfor fake?
Denne avisa får også sin del av skylda for boka - hun lot seg inspirere av artikler som den ene dagen forteller at du kan trene deg til orgasme, og to dager senere hvordan du kan puste deg til det. Julie i boka blir til slutt så sliten av alt orgasmemaset at hun ringer Dagblad-journalisten og skjeller ham ut.

- Jeg kjenner ingen kvinner som aldri har faket orgasme. Det er en som påstår at hun ikke har det, men jeg tror ikke på henne. Hovedpersonen i boka mi har på et tidspunkt sex med en mann i en heis. Hun skal aldri treffe ham igjen, likvel faker hun. Hvorfor gjør vi det? spør hun.

- Det er akkurat som det ligger en slags kodeks i at det er kvinnens jobb å tilfredsstille mannen på denne måten, ved å late som hun synes det er godt. Det er nok et gammelt krav, men det burde ikke vært der lenger, nå som vi er så fri.

- Har du kjent på presset selv?

- Jeg tror nok at jeg har kjent på det, da jeg var tidlig i 20-åra, sier Lønning Aarø, men understreker at boka ikke handler om henne.

- Det kan se slik ut, ettersom hun er trebarnsmor og forfatter. Men det har jeg latt henne være for at hun skal kunne ta seg fri en hel uke og onanere, sier hun.

Boka handler naturlig nok om mer enn det. Julies «arbeid» blir ikke bare distrahert av mann, barn og den ukrainske au pairen, men også av barndomsminner, gamlekjærester, tidligere sexopplevelser og andre ting duringen til Mr. Rabbit får henne til å tenke på. Boka ville blitt helt uinteressant uten humor, tror Lønning Aarø.

Sykeliggjøring
De mest spontane reaksjonene hun har fått på prosjektet, har kommet fra unge jenter.

- Jeg har snakket med mange som har sagt «Dette er viktig! Det må du skrive om!».

Forfatteren synes det er pussig at hun aldri har møtt kvinner som sier at de ikke kan få orgasme, når det skal være nokså vanlig. Faren er at folk blir sykeliggjort, mener hun, og peker blant annet på forsøkene på å lage orgasmepiller for kvinner.

- I USA har de funnet opp et begrep, sexual function disorder. De skaper en diagnose, for så å komme med medisinen. På landet der jeg vokste opp, var det flere enslige damer som nok aldri hadde hatt sex. De hadde nok fullverdige liv. Men i dag virker det som om det livet ikke har noen verdi, på grunn av sexfokuset overalt, sier hun.

Flaut
Mange av sexartiklene og orgasmerådene er opplysningsarbeid, vedgår Lønning Aarø, som også synes åpenhet er bra.

- Det er ikke slik at jeg ikke vil det skal finnes informasjon. Men vi kan godt la det være litt mer privat.

Selv demper hun ikke stemmen et øyeblikk under intervjuet, som foregår på en kafé rett ved hjemmet hennes i Oslo sentrum. Men egentlig er hun en ganske sjenert person, hevder hun. Og hun synes det er veldig, veldig flaut å tenke på at foreldrene hennes kan komme til å lese den nye boka.

- Jeg har sagt til mamma at hun ikke får boka. Jeg er spent på hva hun gjør, hun kommer vel til å dra til Bergen for å kjøpe den. Og jeg kommer til å prøve å hindre henne. Dette er vel en bok som passer for alle, utenom moren min, faren min, onkel, tante, sønnen min... Neida, jeg tror egentlig det kunne vært fint for en 15-åring å lese denne boka.