ENDELIG RESULTAT: At meningsmålingene viste nærmest dødt løp satte preg på årets valgkamp. Den store spenningen viste seg å være begrunnet da de endelige stemmene var telt opp. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
ENDELIG RESULTAT: At meningsmålingene viste nærmest dødt løp satte preg på årets valgkamp. Den store spenningen viste seg å være begrunnet da de endelige stemmene var telt opp. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

Meningsmålinger:

Det enkle er ofte det beste, også når man skal spå valgresultat

Meningsmålingenes revansj.

Kommentar

Meningsmålingene har fått sin dose velfortjent tyn de siste åra. Et forvarsel på hvordan de kan villede oss fikk vi allerede i 2015, da Toryene uventet fikk flertall i det britiske parlamentet.

Det førte til at David Cameron fikk fortsette som statsminister, uten å måtte beholde LibDems som koalisjonspartner, noe som igjen førte til avstemningen om britenes EU-medlemskap. Og det var da den virkelige kritikken tok til. I forkant av avstemningen var ikke målingene i stand til å forutsi motstanden mot EU-medlemskap, og «Brexit» ble et faktum.

Det fikk enkelte til å frykte at de igjen ville feile da amerikanerne skulle velge president. Og det gjorde de. Få kunne forutsi at Donald Trump skulle stikke av med seieren i det amerikanske presidentvalget kun basert på de meningsmålingene som forelå, men det gjorde han som kjent.

Erfaringene fra 2015 og 2016 bidro til mange usikre sjeler på valgdagen denne uka. Ikke bare hadde målingene vært helt jevne til siste slutt, men kunne vi i det hele tatt stole på dem?

Heldigvis kunne vi det. Meningsmålingskunsten er enda ikke død. I hvert fall ikke her hjemme. Som varslet ble det helt jevnt, og de store utslagene fra de siste målingene uteble.

Ser vi på snittet den siste uka, av målingene som vektet mot stortingsvalget i 2013, viste de flertall for «Nydalen»-partiene, akkurat som valgresultatet. Og som ventet, så måtte KrF og Venstre kjempe en kamp mot sperregrensa, noe som truet med å vippe flertallet, gjennom hele kvelden.

Enda bedre traff tendensen man kunne lese ut av målingene i de ulike fylkene, vektet mot 2013-valget, som ifølge Pollofpolls hadde et avvik på 0,1 for borgerlig blokk og 0,2 for rødgrønn blokk.

Men det var selvsagt også noen avvik mellom trenden på målingene og resultatet. Særlig tydelige ble de for de mindre partiene MDG og Rødt.

På forhånd visste man at disse er notorisk vanskelig å måle, på grunn av små utvalg av tidligere velgere. Og i så måte var det en ventet overraskelse at de måtte tåle skuffelse valgnatta, etter å ha vært målt nær og over sperregrensa i nærmere en måneds tid.

Likevel var nok skuffelsen stor, særlig hos MDG, som også i 2013 lå høyt på målingene, men da, i motsetning til nå, falt fram mot valgdagen på målingene også.

Andre som nok heller ikke var helt fornøyd da valgresultatet ble klart var analysebyrået InFact. Byrået, som blant annet gjorde målinger i alle landets fylker for VG og interne målinger for Ap, var sammen med Opinion det byrået som bommet mest i innspurten.

Det skyldtes trolig at de var de eneste som vektet respondentene mot hva de stemte i lokalvalget i 2015. I tillegg har de brukt såkalt «robocall»-teknologi, som gjør det vanskelig for de oppringte å få ordentlig klargjort hvilket valg det spørres om.

Misfornøyd er nok også de som brukte målingene som grunnlag for mer kompliserte statistiske prognoser, slik Norsk Regnesentral, sannsynligvis.no og flertall.no gjorde. De ga de borgerlige henholdsvis 19, 17 og 31 prosent sjanse for flertall. Til sammenlikning beregnet Nate Silver sjansen for at Donald Trump skulle vinne det amerikanske valget til 32 prosent på valgdagen.

Bunnlinja etter utallige målinger og prognoser er at det enkle trolig også er det beste. Relativt enkle metoder som vekting mot forrige tilsvarende valg, beregning av gjennomsnittet av målingene og et blikk på tendensen i de ulike fylkene er det som gir det beste bildet. Og sånn sett vant «Ingen eksperimenter» ikke bare stortingsvalget, men også målingskampen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook