NY LOV: Det hersker liten tvil om at statens finansieringsmodell for livssyn trenger forbedring, skriver artikkelforfatteren. Foto: Stein Bjørge / Aftenposten / NTB Scanpix
NY LOV: Det hersker liten tvil om at statens finansieringsmodell for livssyn trenger forbedring, skriver artikkelforfatteren. Foto: Stein Bjørge / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Livssyn

Det enkleste er ikke alltid det beste

Skal vi likebehandle livssyn kan ikke en enkelt gruppe religiøse få ting gratis, mens de fleste andre må betale.

Meninger
Øistein Sommerfeldt Lysne
Øistein Sommerfeldt Lysne Vis mer

Christian Lomsdalen skriver i Dagbladet 11. januar at «Den eneste bærekraftige modellen jeg ser som et alternativ er at staten ikke lenger finansierer tro- og livssynssamfunn». Det hersker lite tvil om at statens finansieringsmodell for livssyn trenger forbedring, men å kutte støtten til livssyn helt er en for enkel løsning på et for vanskelig problem.

At modellen der Den norske kirke får sin støtte direkte fra statsbudsjettet, mens alle andre får like mye per medlem, ikke fungerer er jeg og Lomsdalen helt enige om.

Dette er et system som for eksempel har ført til at mennesker melder seg inn i et trossamfunn ene og alene for at andre skal få mindre støtte, og at det er hva Den norske kirke tildeles som bestemmer hvor mye alle andre skal få. Skal man likebehandle livssyn kan man ikke bare vurdere ett av dem, for så å gjøre det samme med resten.

Skal man kunne ha slike livssynsamfunn som vi har i dag er man nødt til å finansiere dem statlig. Det å kutte støtten helt hadde ført til markant nedgang i aktivitet, samt sterk økning av medlemskontingentene. Noen organisasjoner hadde nok fortsatt eksistert, men vi ville vært langt unna det mangfoldige tilbudet vi har i dag. Dette fungerer egentlig på samme måte som svært mange andre kulturtilbud og organisasjoner. Staten betaler for en stor del, og så må enkeltpersonene betale mindre egenandeler.

Men igjen forskjellsbehandles kirken ved at deres medlemmer ikke må betale noen form for medlemskontingent. Skal vi likebehandle livssyn kan ikke en enkelt gruppe religiøse få ting gratis, mens de fleste andre må betale.

Likevel er det absolutt mulig å angripe finansieringen av livssynssamfunn. Disse får som regel mer enn de fleste andre organisasjoner, og det stilles usedvanlig få krav til bruk. Det er absolutt verdt å stille spørsmål ved hvorvidt de fortjener dette, men dessverre blir denne debatten ofte avsporet av svært lite gjennomtenkte forslag – som for eksempel uttalelsen fra Senterpartiets Ola Borten Moe. Menneskerettighetene må ligge til grunn uansett hvordan framtidas finansiering blir, og det inkluderer selvfølgelig å behandle alle på lik linje.

Arbeidet med en ny lov for tros- og livssynssamfunn er allerede i gang, og den neste ordningen må kunne virke like godt i framtida som her og nå. Vi trenger en modell som reelt likebehandler livssyn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook