Det enkleste er revolver

Filminteresserte med tilgang til svensk tv bør kjenne sin besøkelsestid. I kveld klokka 23.05 sendes et av de mest sagnomsuste eksempler på amerikansk film noir, nærmere bestemt den sjelden viste filmen «Gun Crazy» (1949), ureksemplet på fortellinger av typen hemningsløst-og-livsfarlig-kjærlighetspar-på-flukt-fra-loven.

Regissøren Joseph H. Lewis, som også er ansvarlig for noir-mesterverket «The Big Combo» (1955), visste neppe at han la grunnlaget for en sjanger som 40 år seinere skulle slå ut i full blomst.

  • «Gun Crazy», som ikke engang har vært mulig å skaffe på video, handler om en våpengal guttunge som utvikler seg til våpenvirtuos i forsvaret før han møter en femme fatale på et tivoli. For å tjene til livets opphold opptrer de to med et skarpskyttershow, inntil særlig hun ønsker å tjene mer penger. De raner en bank, og dermed er de i gang. Motvillig, men forelsket, blir mannen dratt inn i en strømvirvel av vold og lovbrudd inntil filmen - som noir-filmer flest - når sitt skjebnesvangre klimaks. Denne standardhistorien er fanget inn i en eksplosiv lavbudsjettfilm, et B-produkt som tida har forvandlet til et genuint uttrykk. Som noir-eksperten og forfatteren Barry Gifford har uttrykt det, dette er en «usedvanlig film: sexy, voldsom, dum, trist, vakker, spennende, merkverdig...»
  • Allerede i 1937 kom den første filmen om unge, forelskede villstyringer på kant med loven: «You Only Live Once», med en purung Henry Fonda i hovedrollen. Men først med «Bonnie and Clyde» (1967) ble det virkelig fart i sakene. Filmen om det legendariske gangsterparet gikk sin seiersgang over kloden og inspirerte både til debatt om vold på film og nostalgiske klesmoter.
  • Jean-Luc Godard varierer motivet i sin «Breathless» (1959), og i 1973 kom Terrence Malicks inntrengende voldsvisjon «Badlands», som nylig ble relansert. Men først på 1990-tallet er sjangeren blitt en bølge. I tur og orden har vi fått debattskapende filmer som «Wild at Heart» (1990) av David Lynch, «True Romance» (1992) med manus av Quentin Tarantino, «California» (1993), Oliver Stones omstridte «Natural Born Killers» (1993) og rett-på-video-filmer som franske «Dobermann», spanske «Perdita Durango» og Hongkong-kinesiske «Full Contact» (forbudt i Norge).
  • Og la det være sagt: Disse filmene er dypest sett intense skjebnedramaer om forholdet mellom kjærlighet og vold; og på ingen måte presentert som eksempler til etterfølgelse for folk som har livet kjært.