Debatt: Dyrevelferd

Det er allerede nok katter

Fortsatt tar ikke folk ansvar for at pus kastreres og chippes. Det mest virkningsfulle dyrevernstiltaket vi kan få, er at de pålegges å gjøre det.

ET GODT KATTELIV: Alle vet at en katt kan gå seg bort. Det er prisen for at pus skal få leve det frie gode kattelivet. Men nettopp derfor – og desto mer viktig – er at katter ID-merkes, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix
ET GODT KATTELIV: Alle vet at en katt kan gå seg bort. Det er prisen for at pus skal få leve det frie gode kattelivet. Men nettopp derfor – og desto mer viktig – er at katter ID-merkes, skriver innsenderen. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Vi leser om dumpete og skadete katter. Etterlatte katter. Kattemor som går langs veien med sine små bak. Katt i plastpose funnet i søpla. Liten kattunge pipende i grøfta.

Det er som om sakene bare flyr forbi. Ingenting fester seg. Få bryr seg. En gang oppsto sitatet «det bryr jeg meg katta om». Det er en grunn til at utsagnet oppsto.

Katten har en lang historie bak i tid. Den hadde opprinnelig bare en eneste oppgave; fange mus på gårdene. Slik er det ikke lenger. Katten har vi mennesker utviklet til å bli enormt menneskekjær og avhengig av oss.

Er det myten om at katten klarer seg selv som fortsatt lever? Den fanger jo mus. Den elsker friheten. Er uavhengig. Den jevne mann og kvinne får ikke med seg hvilke lidelser katter går igjennom når de ikke finner hjem. Dumpete og bortkomne katter florerer, men helst i lukkete grupper på sosiale medier som har medlemmer som er litt ekstra opptatt av katt.

Historiene er mange og vonde. Veldig mange. Og de er hjerteskjærende. Katteorganisasjoner popper opp over hele landet. Og det av en grunn.

Strengt tatt er det ikke dyrekjære privatpersoner som skal rydde opp etter ansvarsløse katteeiere. Ansvarsløse i den forstand at eier verken kastrerer eller chipper katten. Dette er et økende samfunnsproblem, der kommuner og myndighetene forventer at ildsjelene skal rykke ut. Innsatsen gjøres på fritida uten noen form for støtte eller betaling. Det drives av folk i full jobb, på kveldstid og i helger. De reiser ut med chipleser i håp om at akkurat den katten hører til hos noen som er glad i katten sin, slik at de blir gjenforent. Som regel er det ingenting å lese av.

Hver enkelt av oss plikter å hjelpe eller melde fra om katter som vi ser ikke har det bra. I neste omgang faller det på en organisasjon som har hendene fulle med å finne nye hjem. Er den chippet er det en fantastisk givende jobb.

Petter gikk ute i årevis i et nabolag uten at noen stilte spørsmålet om han var eid av noen. Først når Petter fikk synlige, smertefulle knuter i pelsen, var skitten, full av skrammer og sår, veldig sliten og svært sulten, reagerer en person. Petter var en gang en liten krabat som var elsket, men ble kanskje sluppet ut ukastrert og vandret hjemmefra, kanskje han ble fraflyttet. Redd og kald og sviktet gikk han ute i flere år.

Slike som Petter er sjelden chippet. Han ble fraktet til veterinær og fikk varme, stell og omsorg de siste timene av livet sitt. Men det var for seint for Petter. Han orket ikke mer. Og Petter er en av i alt 6600 katter som blir brakt inn til Dyrebeskyttelsen i år. I tillegg har vi de utallige organisasjonene over hele landet som jobber 24/7 for å fange inn bortkomne katter.

Tenk deg pus i femten minus en bitende kald vinterdag. Hun har ingen steder å ta seg inn. Kanskje du har sett henne utenfor vinduet, kanskje hun søker ly under nedpakkete hagemøbler eller smetter inn en inngangsdør. Den må søke ly et sted.

En ukastrert katt vandrer. Han er god til å slåss, noe som medfører skader, og han kan bli opphavet til hele kattekolonier. Kolonier som mange irriterer seg over. Sånt må vi få bort. Noen foreslår til og med å skyte for å få bukt med problemet. Men disse kattene har ikke bedt om å leve ute. Katter er glade i mennesker og ønsker seg varme gode hjem. Men så var det han ene, han som egentlig hadde et hjem, men som traff på ei pus som også egentlig hadde et hjem. Og så kom dansen i gang.

Selv små katter på under året blir drektig. Konsekvensen er at drektige katter finner gjemmesteder og føder ute. Kattunger får selv kattunger og nye kull fødes. En kattekoloni er skapt. Takket være den ene som ikke fant veien hjem. Å skyte for å løse et problem med kolonier er kortsiktig. Neste gang en bortkommen ukastrert hannkatt møter ei ukastrert hunnkatt så dannes ny koloni.

PUSEFINN: Dyrebeskyttelsen kaller reklamebruken ytterst kritikkverdig. Video: FINN. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen, Dagbladet TV. Vis mer

Vi har hørt argumentet. Pus kommer alltid hjem om kvelden. Pus er innekatt. Ja helt til den dagen pus ikke kommer hjem fordi nysgjerrigheten tok overhånd eller at innekatten eller kattungen smatt ut vinduet. At katter kan forsvinne bør ikke overraske noen eller være et trekk på skuldra.

På finn.no florerer det med katter som gis bort. Katteeiere syns pus må få kattunger, de er jo så søte, det blir så morsomt for barna, men de søte små kan ikke beholdes, dermed annonseres gratis kattunger. Kanskje slapp du ut en kattunge ukastrert? Da skal det mye til for at ikke den er blitt drektig innen den er hjemme igjen. Og det var vel ikke planen. Hver enkelt av disse bidrar stort til den økende kattebestanden.

Det er allerede nok katter. Dyrebeskyttelser har et bredt galleri med alle typer for enhver smak og de er allerede født og trenger virkelig et hjem. De er også ferdig chippet, kastrert og vaksinert.

Men gratis katt fra private hjem er jo billig, og derav forblir kattens status lav. Alt som ikke koster, får lav verdi. Ofte blir de verken chippet eller kastrert av ny eier. Fordi noe av fordelen med å velge akkurat katt som kjæledyr var at det ikke skal koste noe.

Det som provoserer mest, er at myndighetene og folk flest overlater ansvaret for katten til andre. Alle vet at en katt kan gå seg bort. Det er prisen for at pus skal få leve det frie gode kattelivet. Men nettopp derfor – og desto mer viktig – er at katter ID-merkes. Dyrevelferden for en katt er katastrofal. Det er kanskje det siste kjæledyret som samfunnet godtar kan gå en stygg framtid i møte. Fortsatt blir katter omtalt som løskatter eller villkatter, men sånne finnes ikke, for alle katter har en gang vært eid av noen.

Er det riktig at kommuner og mattilsynet skal overlate ryddejobben til private? Man innfører så mange rare påbud. Ofte når myndighetene innser at informasjonskampanjer ikke fungerer og folks atferd får konsekvenser, så innføres påbud. Når folk ikke tar ansvar for kastrering og chip med de konsekvenser det har for pus, så må folk bli pålagt å gjøre det. Det er det mest virkningsfulle dyrevernstiltaket vi kan få.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.