BLE HEDRET: For snaut tre år siden ble Osvaldgruppen hedret for sin innsats under krigen. De åtte veteranene som mottok medalje sammen med forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen var Lars Bottolfs (fra venstre), Norman Gullaksen, Karsten Hansen, Harry Sønsterød, August Rathke, Anne Marie Malmo, forsvarminister Strøm-Erichsen, Signe Raassum og Arvid Abrahamsen. Er det ikke rom for mer heder? spør kronikkforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
BLE HEDRET: For snaut tre år siden ble Osvaldgruppen hedret for sin innsats under krigen. De åtte veteranene som mottok medalje sammen med forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen var Lars Bottolfs (fra venstre), Norman Gullaksen, Karsten Hansen, Harry Sønsterød, August Rathke, Anne Marie Malmo, forsvarminister Strøm-Erichsen, Signe Raassum og Arvid Abrahamsen. Er det ikke rom for mer heder? spør kronikkforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Dekorering av krigshelter

Det er bedre å hedre en krigshelt for mye enn en for lite

Forskning etter krigen har frambrakt ny kunnskap om krigsheltene og krigshistorien.

Meninger

Det er tidligere reist kritikk mot tildelingspraksis av militære utmerkelser etter andre verdenskrig. Bakgrunnen for regjeringens utredningsprosjekt av dekorasjonssaker var en formening om at flere krigshelter ikke hadde fått heder. Eventuelle skjevheter skulle rettes opp uten at det oppsto nye skjevheter.

Det er alltid et spørsmål om fortolkning når det kommer til hvem som skal tildeles medaljer. Grunnet manglende kunnskap, hemmelighold eller politiske forhold har flere krigshelter ikke fått den anerkjennelsen de fortjener. En del av krigshistorien var ukjent ved krigens slutt. Forskning etter krigen har imidlertid frambrakt ny kunnskap om krigsheltene og krigshistorien.

På vegne av regjeringen og Forsvarsdepartementet (FD) er det lett etter norske helter fra den siste verdenskrigen som ikke er hedret. Utlysningsteksten var som følger: «Informasjon om soldater, offiserer, motstandsfolk eller sivile som gjorde en ekstraordinær innsats i kampen mot aksemaktene under 2. verdenskrig (...) som ikke var dekorert, bes melde fra».

I utlysningsteksten sto det at personene som vurderes som kvalifisert, ville få tildelt de høyt hengende militære utmerkelsene som Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren eller Krigsmedaljen. Historikerne som ble engasjert i dekoreringsprosjektet avsluttet sin rapport i desember 2016, og rapporten er unntatt offentligheten.

Det er meget viktig å bruke objektive vurderingskriterier, etter like prinsipper, ved innstilling til dekorering av krigsdeltakerne. Det er et spørsmål om de ble behandlet etter likhetsprinsippet eller behandlet på en objektiv måte med hensyn til mulig dekorering. Kan det medføre riktighet at det ikke eksisterer tilstrekkelig dokumentasjon for noen av de ca. 1200 foreslåtte kandidatene? Muligens har flere av dem som har mottatt dekoreringer fortjent det mindre enn enkelte krigshelter uten hedring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ledelseskriterier ble tillagt større vekt enn tapperhet. Sjefen ble ofte dekorert på vegne av sin avdeling. Ifølge prinsipper som er anvendt ved innstillinger for dekorering skal under enhver omstendighet dekorering skje etter dødsfallet når en offiser, sersjant eller menig hadde falt under krigen. Dette har ikke vært praktisert konsekvent.

FDs historikerprosjekt konkluderte med at «Det er mulig å identifisere udekorerte falne som oppfyller statuettenes kriterier. Noen av dem, men ikke alle. Det er neppe mulig å gjøre dette uten å skape nye skjevheter». I FDs historikerprosjekt 2016 står det «at det ikke synes mulig å dokumentere enkelt personers innsats på en måte som yter alle rettferdighet».

Prosjektet vurderte ingen av de innkomne forslagene verdige for medaljer, blant annet med begrunnelsen at det kunne skape nye skjevheter. Det vil uten tvil være forskjell på dokumentasjon av krigsdeltakelse, innsats, tapperhet og registrert dødsfall for de ulike krigsdeltakere. For noen av de foreslåtte kandidatene kan imidlertid heltenes enkelt innsats under krigen dokumenteres. Det er ikke alltid tilfelle at enkelte nye veldokumenterte dekoreringer vil kunne skape nye skjevheter. Rettferdighet kan også ytes alle ved eventuelle nye veldokumenterte dekoreringer. Spesielt gjelder det de som døde under krigen. Krigsheltene kjempet for det som var rett, de sto på for andre og for å redde sitt land.

Flere udekorerte krigshelter som kjempet for fedrelandet – som ble hardt såret eller døde under krigen. Her er tre veldokumenterte eksempler på krigshelter uten medaljer:

  • Pensjonert oberstløytnant Lars Dannevig kjempet for fedrelandet fra krigens begynnelse til han ble skutt. I begynnelsen av 1942 ble han kalt til England, men ble tatt til fange, ført til Trondheim og døde under forhør på misjonshotellet i Trondheim. Han var passasjer på motorkutteren Viggo (Viggo-tragedien). Den norske gestaposjefen Fehmer innrømmet først i desember 1946 at motstandshelten Lars Dannevig døde under avhør, men nektet fortsatt for at det skulle ha skjedd etter mishandling.
  • Anders Ekanger arbeidet med den illegale avisa «Radio-Nytt», som spredde informasjon fra allierte i Stockholm, Moskva og London. I 1944 ble han tatt av det nazistiske norske politiet (Stapo). Han skjøt seg fri og drepte to betjenter og flyktet hardt såret til Sverige. Han var tilknyttet en kommunistisk orientert gruppe.
  • Skipper Odd Isaachsen Willoch døde 9 april 1940. Han var en norsk marineoffiser som hadde kommandoen på panserskipet «Eidsvoll», som forsvarte byen Narvik under den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940. Willoch døde da panserskipet ble torpedert av tysk marine.

Det er uenighet i avgjørelsen til FDs historikerprosjekt. Tidligere statsminister Kåre Willoch, stortingsrepresentant Marit Nybakk, krigsdeltaker Harry Sønsterød, professor Torgrim Titlestad, historiker og forfatter Ingeborg Solbrekken, finnmarkssrepresentant Kåre Simensen (Ap) og flere andre har kommet med kommentarer til avgjørelsen. «En merkelig beslutning», sa Kåre Willoch om at FDs historikerprosjekt har avslått å gi flere medaljer til krigshelter. 95 år gamle Harry Sønsterød (fra Osvaldgruppen) har sagt: «Hvilken ære har de som går inn for å minimere innsatsen deres» (krigsheltene)? Han vil kalle det vanære. Torgrim Titlestad, som er ekspert på kommunistenes innsats under krigen, synes at det var slett forskningsarbeid som lå til grunn for avgjørelsen.

Kan også konklusjonen til FDs historikerprosjekt ha med budsjetter, økonomi, tidspress og/eller prioriteringer å gjøre?

Konklusjonen deres er etter min vurdering betenkelig og beklagelig. Det kan diskuteres om det er en korrekt beslutning av dem ikke å hedre flere krigshelter. Det er snakk om statens manglende anerkjennelse av flere gamle helters krigsinnsats. Det er bedre å hedre en krigshelt for mye enn en for lite.

Müller er tilknyttet Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.