MOTSTANDSBEVEGELSEN: Hvis det er en «resistance», en motstandsbevegelse, i USA, så er det innenfor klimafeltet du finner noen av de dyktigste. Arbeidet er godt organisert, og klart rettet mot Trumps politikk. Photo by MANDEL NGAN / AFP)
MOTSTANDSBEVEGELSEN: Hvis det er en «resistance», en motstandsbevegelse, i USA, så er det innenfor klimafeltet du finner noen av de dyktigste. Arbeidet er godt organisert, og klart rettet mot Trumps politikk. Photo by MANDEL NGAN / AFP)Vis mer

Det er borgerkrig om klima i USA. Motstandsbevegelsen kan vinne

USAs uforente klimastater holder hjulene i gang, klare til å møte bedre tider etter Trump, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

SAN FRANCISCO (Dagbladet): I USA har klimaarbeidet møtt en vegg. Eller, siden det er Trump dette handler om – en mur. Trump sa under presidentkampanjen at klimaendringene er en kinesisk bløff, og har fulgt opp med omfattende og nitid arbeid for å pelle fra hverandre alle klimatiltak forgjengeren har satt i gang. USA er på vei ut av Paris-avtalen – nå som det eneste landet i verden, etter at Syria i fjor valgte å melde seg inn.

Det er dette som danner bakteppet for det store klimatoppmøtet i San Francisco denne uka. Hvis det er en «resistance», en motstandsbevegelse, i USA, så er det innenfor klimafeltet du finner noen av de dyktigste. Arbeidet er godt organisert. En rekke stater i USA, med California i spissen, utfordrer presidenten og administrasjonen med det betydelige praktiske og juridiske spillerommet de har. Sammen med en rekke andre byer, organisasjoner og bedrifter over hele verden, danner de en front denne uka under Global Climate Action Summit i San Francisco. Vert, og en slags leder for motstandsbevegelsen, er Californias demokratiske guvernør Jerry Brown (80). Denne veteranen i amerikansk politikk har gjort kampen mot klimaendringene til sin kanskje viktigste sak. For gammel? Nei, amerikanerne har som kjent ingen problemer med aldrende politikere, og Brown er glassklar i argumentasjonen, fired up & ready to go.

En skulle tro klimasaken var vanskelig i en stat som California. Denne velstående og folkerike delstaten har nok av andre utfordringer, blant annet en underdimensjonert infrastruktur, enorme inntektsforskjeller og et stort antall som lever på trygd. Men den har også opplevd tørke i fem år på rad, og har lenge hatt kultur for en progressiv politikk.

Årevis før Trump kom på banen, kjempet California gjennom strengere utslippskrav for biler i sin delstat. Det førte til at USA fikk to utslippsstandarder – en for California, og en for resten av landet. Flere stater fulgte etter, og under Obama ble California-standarden den nasjonale – og vedtatt strammet ytterligere inn fra 2022.

Denne politikken har møtt Trumps klimamur.

Hans administrasjon vil ikke være med på innstrammingen, og den vil trekke tilbake California og andre staters rett til å ha egne standarder. Det vil føre til kraftig økning i utslippene, i stedet for en forventet nedgang. California og de andre statene har ingen planer om å legge seg flate. De vil kjempe mot Trumps vedtak, og kan ha gode kort på hånden når de møtes i retten.

Trump vil også skru klokka bakover i kraftsektoren - den nest mest utslippstunge etter transport. Trump lovet støtte til kullarbeidere i valgkampen, og det vil han følge opp ved å skrote «Clean power plan».

Omsorgen for kullarbeidere har en vanvittig kostnad.

Den opprinnelige planen skulle kutte CO2-utslippene i USA med 32 prosent i forhold til 2005, innen 2030. Enorme tall. Trumps nye plan vil kutte utslippene med fattige 0,7 – 1,5 prosent. Administrasjonen har selv regnet på det. De har også måttet regne på mer; de er forpliktet til å gi tall på hvordan den nye planen vil slå ut for syke og astmatikere. Trumps plan vil gi en økning på 1400 for tidlige dødsfall, og 48 000 nye astmatilfeller. Årlig.

Menneskene som klekker ut disse planene, jobber under det som tidligere var en spydspiss for klimaarbeidet i USA, EPA – Environmental Protection Agency. Under Trump har denne organisasjonen vært ledet av en klimafornekter og advokat som var spesialist på å saksøke EPA, og nå av en tidligere kull-lobbyist.

Jerry Brown og de andre i San Francisco denne uka har med andre ord litt å henge fingrene i.

Nytter det? Ja. En rapport som ble sluppet nylig viser at bidragene fra nettverket av stater, bedrifter og organisasjoner i USA er stort. De vil kunne gjennomføre halvparten av klimakuttene som USA opprinnelig hadde forpliktet seg til gjennom Paris-avtalen.

Møtet danner dessuten allianser på tvers av stater i USA, på tvers av landegrenser, og holder USA på innsiden av det internasjonale klimaarbeidet. Jerry Brown og de andre holder tannhjulene i gang, klare til å kobles på for fullt når bedre tider kommer.