GLIPP:  - Journalister bør sjølsagt holde seg til offentlig rettskrivning, men iblant glipper det, og det skjer også i andre aviser enn Dagbladet, skriver kronikkforfatter.  Illustrasjonsfoto: Torbjørn Katborg Grønning
GLIPP: - Journalister bør sjølsagt holde seg til offentlig rettskrivning, men iblant glipper det, og det skjer også i andre aviser enn Dagbladet, skriver kronikkforfatter. Illustrasjonsfoto: Torbjørn Katborg GrønningVis mer

Det er demokratisk, ikke krampaktig, å skrive et bokmål som likner mer på det språket folk faktisk snakker

Det er flott at det fins avisredaksjoner som velger et talespråksnært bokmål.

Meninger

Finn-Erik Vinje kritiserer Dagbladet for å blande «avstikkende, samnorskpregede former» med «konvensjonelle» former. Han mener at språklige krysninger som «ei venn» og «ei weekend» (i stedet for «en venn», «en weekend») skyldes de redaksjonelle retningslinjene om å skrive folkelig, eller radikalt, bokmål. Er det så enkelt, eller skyldes disse krysningene noe annet?

Argumentasjonen til Vinje baserer seg på at journalistene i utgangspunktet har bedre språkfølelse for konservativt bokmål enn for radikalt bokmål, og at det blir krampaktig når de prøver å skrive folkelig. Det er vanskelig for andre enn journalistene sjøl å mene noe om dette, men det er en merkelig påstand at språkfølelsen de har for talespråket, skulle forsvinne når de skriver. Det er nettopp nærheten til talespråket som gjør at tekster på radikalt bokmål ofte er mer tilgjengelige enn tekster som er prega av konservativt og tungt språk.

Det er demokratisk, ikke krampaktig, å skrive et bokmål som likner mer på det språket folk faktisk snakker. Ofte kan man lese at tekster som er skrevet på nynorsk, er mye klarere enn bokmålstekster fordi man blir «tvunget» til å unngå oppstylta eller konservative formuleringer. Det er fullt mulig å skrive slik på bokmål også: Siden normalrettskrivinga gir deg mange muligheter, er det bare å velge de formene som ligger nærmest talespråket ditt!

Tilbake til det «stilløse sammensuriet av språkformer» i Dagbladet: Kan vi si at blandingsformer som «ei weekend» skyldes pålegg om å bruke radikalt bokmål, slik Vinje hevder? Min hypotese er at folk gjør slike «feil» når de skriver uansett om de følger en norm eller ikke. Om du googler «ei weekend», ser du dokumentasjon på det. Journalister bør sjølsagt holde seg til offentlig rettskrivning, men iblant glipper det, og det skjer også i andre aviser enn Dagbladet.

Det er flott at det fins avisredaksjoner som velger et talespråksnært bokmål. Da blir leserne presentert for flere av valgmulighetene i bokmålsnormalen, og talemålsnære former vil etter hvert framstå mindre markert.