DYRT: Det er dyrt å være singel. Fra nyttår kan det bli enda vanskeligere for single å komme seg inn på boligmarkedet. Finanstilynet foreslår innstramminger i boliglånsforskriften fra 1. januar. Foto: Gorm Kallestad  / SCANPIX .
DYRT: Det er dyrt å være singel. Fra nyttår kan det bli enda vanskeligere for single å komme seg inn på boligmarkedet. Finanstilynet foreslår innstramminger i boliglånsforskriften fra 1. januar. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX .Vis mer

Det er dyrt å være singel

Du har kanskje aldri tapt mer på å være singel - og fra nyttår kan det bli verre.

Meninger
Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea
Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea Vis mer

De siste tiårene har stadig flere husholdninger bestått av én person, viser tall fra SSB. Til tross for at denne trenden nå er i ferd med å flate ut var det nær 880.000 aleneboende i Norge i 2015. Mange av disse har nok fått kjenne på at det er dyrt å bo alene.

Boutgiftene blir gjerne langt høyere når man er singel og bor alene. Matbudsjettet har også en tendens til å bli noe høyere, noe referansebudsjettet til Statens Institutt for forbruksforskning også vitner om. Også utgifter til for eksempel strøm, NRK-lisens, internett og strømmetjenester (som Netflix og HBO) blir dyrere. Feriene koster gjerne også mer.

Kjøp av bolig er også mye vanskeligere når man er singel. Boligprisveksten har gjort terskelen for førstegangskjøpere svært høy, og for mange er det umulig å skulle realisere boligdrømmen på én inntekt. Selv i tilfeller der et partnerskap går i oppløsning og felles bolig selges kan det for mange være utfordrende å fortsette å være boligeier.

For aleneforeldre kan terskelen for å kjøpe bolig virke enda høyere. Selv om man får noe støtte fra staten og kanskje har en godt betalt jobb er det langt fra en selvfølgelighet å ha mulighet til å realisere boligdrømmen. Utgiftene er større når man skal forsørge noen. Større plass har man også behov for dersom man har barn. Det er gjerne uaktuelt å skulle kjøpe seg en knøttliten ett-roms leilighet, selv om det bare er for å få en fot innenfor boligmarkedet. Dette er da en «luksus» som de som ikke har noen å forsørge har.

Jeg sier på ingen måte at det er en menneskerett å eie bolig. Men lave renter og et skattesystem som i de aller fleste tilfeller gjør det billigere å eie bolig fremfor å leie gjør det svært attraktivt å eie boligen man bor i. Står du utenfor taper man på sikt kjøpekraft, og i så måte er det å stå utenfor boligmarkedet en fattigdomsfelle som aleneforeldre og single rammes hardt av.

Enda verre kan det bli om regjeringen vedtar Finanstilsynets forslag til nye boliglånskrav. Finanstilsynet ønsker og ytterligere å skjerpe innstramningen av boliglånsforskriftene som ble innført i fjor sommer. De foreslår de blant annet å skjerpe inn bankenes mulighet til å fravike fra den såkalte 10 prosentregelen (altså at 10 prosent av de boliglån bankene gir ikke må være innen for egenkapitalkravet på 15 prosent) og at det ikke skal være mulig å låne mer enn fem ganger brutto årsinntekt.

Blir dette innført må stadig flere stå utenfor boligmarkedet. En stor del av disse er single, med og uten barn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook