DEBATT

Debatt: Sexarbeid

Det er en menneskerett å ha råderett over egen kropp

Kan ikke sexarbeidere kreve beskyttelse gjennom rettigheter?

BESKYTTELSE: Det er en menneskerett å kunne kreve det samme rettsvern og den samme rettsbeskyttelse for sexarbeidere som for øvrige borgere i samfunnet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Torbjørn Grønning
BESKYTTELSE: Det er en menneskerett å kunne kreve det samme rettsvern og den samme rettsbeskyttelse for sexarbeidere som for øvrige borgere i samfunnet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Torbjørn Grønning Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det er ikke vanskelig å skjønne at Gina Marie Lie ikke er enig med sexarbeidere som krever rettigheter. Lightup – tidligere Freethem, er blant de mange internasjonale nettverksaktørene som i dag profitterer på migrasjonsproblematikk. Lie hevder at «forskning viser at menn som kjøper sex har større sjanse for å tro på voldtektsmyter, noe som betyr at de oftere skylder på ofrene i en voldtektssak og har mindre empati for ofrene».

Det er ingen forskning som viser det. Tvert imot så er den påstanden hentet fra en rapport fra 2008 forfattet og formulert av Melissa Farley. Rapporten fikk 18 personer og deriblant 14 ledende forskere til å forfatte et offentlig innlegg der Farley anklages for å bidra til å miskredittere både forskning og forskere.

Farley kritiseres for å krenke fundamentale forskningsetiske prinsipper og trekke slutninger som verken hadde hold i rapportens empiri eller finner støtte i noe annen forskning som er gjort på menn som kjøper sex.

Lie hevder også at legaliseringen i Nederland har ført til at antall ofre for menneskehandel øker og flere i prostitusjon opplever vold. En annen tolkning kan være at legaliseringen har ført til at flere anmelder slike saker og at politiet har mer kapasitet til å avdekke menneskehandelsaker i prostitusjon. I Norge skjer det motsatte.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer