Kjære Y-blokka. Det ser dårlig ut nå. 2015 begynte ikke så bra. For noen uker siden var seks utvalgte arkitektkontorer på befaring for å bli informert om hvordan de skal utarbeide ideer om et nytt regjeringskompleks uten deg! Men det var litt morsomt at en fra danske BIG på Dagsrevyen forsnakket seg om hvor fin du så ut fra toppen av høyblokken! For egentlig så tror jeg jo at arkitektene i Snøhetta, MVRDV og BIG liker deg ganske godt og har litt dårlig samvittighet.  

Det gjør ennå vondt å si det, men regjeringen har fortsatt planer om å rive deg. De kulturbevisste i Høyre synes ikke å ha nådd frem.  Og det er utrolig at ikke partier som Venstre, MDG, SV og ikke minst Arbeiderpartiet som du har betydd så mye for, engasjerer seg i å bevare deg. Og det hjelper heller ikke din skjebne at enkelte støtter nedrivingen, med en merkelig historisk idyllisering av den trafikk-dominerte Arne Garborgs plass og Reiersens uforløste Deichmanske. Skuffende er det også at N.A.L. som brummet litt i fjor, ikke er tydeligere på at de vil bevare deg.  

Ja, jeg vet det er uforståelig. Noen argumenterer med et narrativt vern hvor de går inn for å rive deg, men skjære ut og flytte dine Picasso-utsmykninger til et nybygg, noe som jo representerer et dobbelt overgrep mot Erling Viksjøs konsept og din historie. Og ja, jeg vet mange fremstår som unnfallende, lite bærekraftige og historieløse. Ennå virker det som om de ikke forstår hvordan du er knyttet til Erlings helt nye ideer fra 1951-53 med ideen om sammenstillingen av en høyblokk og en lavblokk. Og at du inngår i hele kompleksets overordnede ide om å syntetisere kunstartene, til en sammenstilling av arkitektur, arkitektonisk skulptur, utsmykning, landskapsarkitektur og byrom. Men selv om du er uløselig knyttet til denne etterkrigsmodernistiske syntesen fra rundt 1950 er du jo også noe mer. Noe selvstendig.