Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Det er en skandale om vi river ikonisk arkitektur

Y-blokka er unik! La den få stå

Picasso-kunsten  på Y-blokka i Regjeringskvatalet vil forsvinne dersom regjeringen river bygget. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Picasso-kunsten på Y-blokka i Regjeringskvatalet vil forsvinne dersom regjeringen river bygget. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Kjære Y-blokka. Det ser dårlig ut nå. 2015 begynte ikke så bra. For noen uker siden var seks utvalgte arkitektkontorer på befaring for å bli informert om hvordan de skal utarbeide ideer om et nytt regjeringskompleks uten deg! Men det var litt morsomt at en fra danske BIG på Dagsrevyen forsnakket seg om hvor fin du så ut fra toppen av høyblokken! For egentlig så tror jeg jo at arkitektene i Snøhetta, MVRDV og BIG liker deg ganske godt og har litt dårlig samvittighet.  

Det gjør ennå vondt å si det, men regjeringen har fortsatt planer om å rive deg. De kulturbevisste i Høyre synes ikke å ha nådd frem.  Og det er utrolig at ikke partier som Venstre, MDG, SV og ikke minst Arbeiderpartiet som du har betydd så mye for, engasjerer seg i å bevare deg. Og det hjelper heller ikke din skjebne at enkelte støtter nedrivingen, med en merkelig historisk idyllisering av den trafikk-dominerte Arne Garborgs plass og Reiersens uforløste Deichmanske. Skuffende er det også at N.A.L. som brummet litt i fjor, ikke er tydeligere på at de vil bevare deg.  

Ja, jeg vet det er uforståelig. Noen argumenterer med et narrativt vern hvor de går inn for å rive deg, men skjære ut og flytte dine Picasso-utsmykninger til et nybygg, noe som jo representerer et dobbelt overgrep mot Erling Viksjøs konsept og din historie. Og ja, jeg vet mange fremstår som unnfallende, lite bærekraftige og historieløse. Ennå virker det som om de ikke forstår hvordan du er knyttet til Erlings helt nye ideer fra 1951-53 med ideen om sammenstillingen av en høyblokk og en lavblokk. Og at du inngår i hele kompleksets overordnede ide om å syntetisere kunstartene, til en sammenstilling av arkitektur, arkitektonisk skulptur, utsmykning, landskapsarkitektur og byrom. Men selv om du er uløselig knyttet til denne etterkrigsmodernistiske syntesen fra rundt 1950 er du jo også noe mer. Noe selvstendig.  

For du har en egenart som knytter deg til den skulpturale bearbeidelsen av modernismen fra midten av 50-tallet og fremover. En periode vi nå leser som et viktig forløp til de siste tiårs ikoniske arkitektur eller signalbygg. Slik de ble utviklet fra vår kjære «Corbu» sin Ronchamp som vi vet Erling var så glad i, og norgesvennen Jørns Operahus. Og slik fenomenet vokste frem i Norge med Ishavskatedralen til Jan Inge, og fra 90-tallet med Niels Torp (han vil for øvrig rive deg!) sitt Vikingskipshus på Hamar frem til Kjetil og Snøhettas Operahus. Riktignok vet vi at du ikke er like perfekt og selvstendig som sistnevnte, men like fullt har du noe til felles med hvordan enkelte definerer ikonisk arkitektur. Du spør hva som kan være ikoniske trekk ved deg? Din frittstående form, som en stor abstrakt skulptur. For i den ikoniske estetikken er formen selve funksjonen. Studerer man Erlings tegninger fra 50-tallet så ser man jo hvordan du gradvis får din særpregede mer adskilte form, fra T mot Y og at du først var planlagt med abstrakt utsmykning. Din Y- form er blitt din merkevare. 

Din metaforiske form skaper assosiasjoner. Som andre av Erlings bygg så er du så konfronterende. Du er blikkfanget i hovedstadens nest viktigste gate. Man slipper ikke unna deg. Planlagt fra utsiden og inn. Du har en form folk responderer på, liker og misliker og du fremstår som et landemerke mange assosierer til stedet og det byrom du skapte. Du bidro til å regenerere et sted. Det er derfor du har et slektskap med arkitekturen til Snøhetta, MVRDV og BIG og derfor så galt og meningsløst å rive deg. Med den sterke sosiale posisjonen du har hatt for våre etterkrigsregjeringer, er du blitt et landemerke ved siden av høyblokka mange borgere er stolte av, og som de nå tydeligere ser hva representerer.  

Så ikke gi opp helt. For det er noen som fortsatt kjemper for å unngå denne skandalen. Disse har ennå tro på at du kan reddes, og at beslutningsmyndighetene i tide rekker å oppdage de unike kvalitetene du besitter og symboliserer som en viktig del av vår moderne sosialdemokratiske bygningshistorie og arv. Sender deg ny rapport om en stund.  På gjensyn. «Empathy, form and space»