Det er en slavedriver i oss alle

Nordmenn er svært prisbevisste på tjenester, men vet knapt hva sosial dumping er.

ASFALTMAFIAEN: Sårbare, arbeidssøkende grupper blir lett ofre for useriøse firmaer. Dagbladet har dokumentert hvordan østeuropeere blir rekruttert på Oslo S av irske steinleggingsselskaper. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
ASFALTMAFIAEN: Sårbare, arbeidssøkende grupper blir lett ofre for useriøse firmaer. Dagbladet har dokumentert hvordan østeuropeere blir rekruttert på Oslo S av irske steinleggingsselskaper. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer
Kommentar

Når fikk du sist lagt nye steinheller i oppkjørselen for en hyggelig pris? Når fikk du sist håndvasket bilen innvendig og utvendig like billig som i en automatisert bilvaskehall? Når fikk du rengjort, flyttet, passet barn, servert gjester, laget mat, malt hus og lagt tak — for en billig penge?

Noen vil si ganske nylig. Andre vil si — aldri, siden Norge er et dyrt land. Men sjansen for at vi kjøper tjenester som er basert på underbetalt arbeidskraft øker. Økningen av antall EU-land i 2004 og i 2007 utvidet EØS-området i et slikt omfang og tempo at folk som nå ikke får utført tjenester av «en polakk» ansees som dumme.

Tilgangen på arbeidskraft har økt etter finanskrisa i 2008. Krisa herjer fortsatt i Europa. Fattige land er blitt fattigere. Arbeidsledige i fattige land er verst stilt. De flytter på seg for å se om de kan få jobb. Norge er foreløpig relativt uberørt av krisa og har dessuten et velferds- og lønnsnivå som selvsagt virker forlokkende på alle fattige, ufaglærte.

I Norge er vi blitt så rike at vi helst vil få gjort arbeid vi selv gjorde før. Når regnestykket blir slik at noen overtidstimer på jobben er mer lønnsomt enn å vaske huset selv, ja da tar vi den arbeidsdelingen. Vi hyrer en aupair, en polakk, et irsk steinleggerfirma uten særlig tanke på hva slags arbeidsbetingelser arbeiderne har.

Vi som før var et folk av treller er blitt et herrefolk som ikke lenger skjemmes ved sosial nød og uverdige forhold. Ikke engang når den foregår i vår egen stue, hage eller bakgård. Politikerne kaller det sosial dumping. Det er et begrep som dekker alvorlige tilstander. Som når utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø og sikkerhetsregler, arbeidstidsregler, boligforhold og lønn på et uakseptabelt nivå.

Men begrepet svever for de fleste i den tomme luft. De hører at Jens Stoltenberg og LO-folk snakker om tiltak mot sosial dumping. Men folk flest tar ikke begrepet inn over seg. De tenker at det ikke angår dem. Dessuten er det naturlig å velge det billigste og beste tilbudet når jobber skal gjøres. Slik virker jo markedet.

Dagbladet har i en serie artikler avslørt kriminelle tilstander i flere bransjer. De siste dagene har det handlet om steinleggere. De som eier selskapene og gjør fortjenesten er irske. Etter kollapsen i irsk byggebransje har mange funnet ut at Norge har et gullkantet marked for deres tjenester. Det norske markedet erstatter på mange måter det irske. De som legger steinene er som regel fra andre land.

For noen uker siden kunne mine kolleger i Dagbladet avsløre forholdene i bilvaskebransjen. De har snakket med selskapseiere, arbeidere, kunder. De har fått opplysninger fra Arbeidstilsynet, politiet, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner. Det er et svart og nokså entydig bilde som trer fram. Det regulerte arbeidslivet trues. Norsk arbeidskraft blir for dyr. Stadig flere anbud går til useriøse firmaer. Det truer de seriøse firmaene som forholder seg til lover og regelverk. Konkurransen fra firmaer som betaler dagslønninger som er på linje med norske timelønninger blir for hard.

Bak hekkene lever velstående nordmenn nesten intetanende om de virkninger dette har på samfunnet. Det er et økende klasseskille mellom kjøpere av slike tjenester og dem som utfører dem. Det er også et klasseskille i forståelsen av virkningen av sosial dumping.

Foreløpig rammer ikke sosial dumping den norske, velutdannede, kjøpesterke eliten. Det er norske ufaglærte arbeidstakere som først stifter bekjentskap med konkurrentene, de underbetalte, sårbare, rettsløse, som tar hvilken som helst jobb, til hvilken som helst lønn. Uten tariffavtale.

Derfor er det naturlig at spørsmålet om sosial dumping opptar fagbevegelsen sterkt, og særlig forbund med mange ufaglærte. De ser at både den tilreisende arbeidskraften og deres norske medlemmer er best tjent med regulerte og likeverdige forhold.

Etter hvert vil virkningene smyge over villagjerdene, ramme skriveføre og godt gasjerte folk i viktige profesjoner som før har vært privilegertog skånet for sosial dumping. Da vil det bli ramaskrik. Men da kan det være for seint. Da kan hele fundamentet, de ordnede forhold i norsk arbeidsliv, være undergravd. . 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.