Det er etter hvert et slitt uttrykk at politikere på privaten har et særlig ansvar for å holde seg innenfor lover og regler, siden de selv er med på å vedta dem.

De siste ukene har en ny klisjé dukket opp i språket vårt. Å ta inn saker for retten som utfordrer politiske vedtak er blitt omtalt som såkalt «amerikanisering». Norske domstoler bør ikke avgjøre saker med politisk slagside, hevdes det.

Dette har vi sett i forbindelse med det mye omtalte «klimasøksmålet», som den siste tiden har vært behandlet i Oslo tingrett. Søksmålet, som hadde sin siste dag i retten torsdag forrige uke, er anlagt av Greenpeace og Natur og Ungdom, og hevder oljeboring i Arktis bryter med Grunnlovens miljøparagraf.

Samtidig som rettssaken pågikk forrige uke, stanset tingretten ulvejakta utenfor ulvesonen i Østfold, Oslo, Akershus og Hedmark gjennom en midlertidig forføyning. Dette fordi WWF har bedt domstolene gjennomgå den norske ulveforvaltningen, og hvorvidt den er i tråd med naturmangfoldsloven og internasjonale konvensjoner.

I begge saker hevdes det at domstolene dras inn i saker de ikke har noe med. Senterpartiets Ole André Myhrvold omtalte WWFs søksmål som et «forsøk på rettslig omkamp mot Stortinget» og trenering av et demokratisk vedtak.