[bilde= 1, right, four]Glemmingebro, Sverige, 11 juni

Kjære Fredrik,

Kontrastene mellom våre to liv kunne ikke ha vært større akkurat nå. Omtrent på den tiden da du tok taxi fra flyplassen, gjennom slummen og inn til Rio de Janeiro, hvor du skal bo den neste måneden, var jeg på foreldretreff med klassen til et av barna, på stranden noen kilometer herfra, hvor vi først grillet medbrakte pølser, deretter gikk på tipsrunde og til siste spilte slåball: tredjeklasse mot foreldrene, skyggene lange under lyset fra den nedadgående solen. Planen min var å skrive til deg etter at barna hadde lagt seg, i nitiden, men jeg var i USA bare for noen dager siden, og har fortsatt jetlag: klokken halv ni sovnet jeg med alle klærne på, med fullt av unger rundt meg, og våknet først halv to i natt, omgitt av stillhet. Reserveplanen var å skrive i formiddag, jeg hadde fått en barnevakt til å ta seg av vår fire måneder gamle datter mens jeg skrev. De er ute og går i der sildrende sommerregnet nå. Og jeg skriver endelig.