«A House to die in», Tjuvholmen 01.02.2018. Troikaen bak husprosjekt «A House to die in», kunstner Bjarne Melgaard, utbygger Olav Selvaag og Snøhetta-arkitekt Kjetil Trædal Thorsen. Foto: Anders Grønneberg
«A House to die in», Tjuvholmen 01.02.2018. Troikaen bak husprosjekt «A House to die in», kunstner Bjarne Melgaard, utbygger Olav Selvaag og Snøhetta-arkitekt Kjetil Trædal Thorsen. Foto: Anders GrønnebergVis mer

Det er en tragedie om Melgaards «dødshus» ikke blir oppført

Det er for fantastisk til å bli viftet bort av surmulende naboer.

Kommentar

Det er et ekstraordinært og fantastisk hus. Helt annerledes enn det som noen gang er tenkt og bygd i Norge. Et gullskravert kunstverk i forkullet svart eik, reist på skuldrene til enorme hvite dyrefigurer. Som en meteor i verdensrommet. Som glødende kull. Som et science fiction-reisverk fra en imaginær tid.

Samarbeidet mellom kunstner Bjarne Melgaard og arkitektkontoret Snøhetta er et bygg som ville gjort Oslo til en mer interessant og utfordrende kunstby.

Men nå henger hele prosjektet i en flisete, tynn tråd.

Denne uka ble Melgaard, Snøhetta og grunneier Selvaag etter alt å dømme utmanøvrert i et politisk kupp. Etter syv år med planlegging, fire år med krangling, og flere runder hos by- og riksantikvaren pga nærheten til de fredede områdene rundt Munchs atelier på Ekely, var Melgaard kommet over de første hindrene.

Hvis prosessen hadde fortsatt på vanlig vis, ville byggeprosjektet fortsatt med dialog og vedtak hos Plan-og bygg, utgreiinger og høringer, før det hele ville endt i Bystyret til slutt. Om et par år.

Nå kan det hele være over i løpet av et par uker.

Etter at byrådspartiene Ap, SV og MDG signaliserte at de stiller seg bak forslaget fra Frps Camilla Wilhelmsen om å stoppe hele prosjektet. 5. september møtes Bystyret, etter alt å dømme vil saken bli avgjort da. Og ikke til fordel for Bjarne Melgaard.

- Det er stor motstand mot nye ting i Norge, uttalte han til Aftenposten tidlig i uka. Han har rett.

Det er nær sagt en tragedie om dette ender med at hele prosjektet skrinlegges. Det er ingen tvil om at beboerne har bedrevet en knallhard lobbykampanje mot Melgaard og huset. Og det har virkelig ikke vært lett å vite om det faktisk har handlet om bevaringen av Munchs grøntområde, eller om det har vært ren aversjon mot å få Melgaard som nabo.

Nei, det er ikke en enkel tomt Melgaard har valgt seg, men da Klassekampen denne uka skrev at det er krefter i gang for også å få gjenreist Munchs hjem, som ble revet i 1960, var noen nabostemmer skeptiske til det også. Hvis alt nå går etter planen, vil beslutningen om ikke å tillate bygging av Melgaards «dødshus» bli tatt før vanlig saksbehandlingsprosess er avsluttet, Det blir hoppet bukk over høringer, merknader, ettersyn. Da er det ikke vanskelig å mistenke oslopolitikerne for rett og slett å ha kapitulert for hylekoret.

Står de fast på avgjørelsen om å gi Melgaard avslag, må det jobbes for at huset faktisk blir oppført på en ny og egnet tomt. Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta har uttalt at det kan bli vanskelig. Det er i så fall utrolig trist. Huset er rett og slett for fantastisk til at det bare kan viftes bort av noen misfornøyde naboer.