GJENFORENING: Et lovforslag om å stramme inn retten til familiegjenforening for flyktninger og asylsøkere vil være en panikkartet reaksjon på en akutt situasjon, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / TravnikovStudio / NTB Scanpix
GJENFORENING: Et lovforslag om å stramme inn retten til familiegjenforening for flyktninger og asylsøkere vil være en panikkartet reaksjon på en akutt situasjon, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / TravnikovStudio / NTB ScanpixVis mer

Det er en veldig dårlig idé å nekte unge, enslige menn et familieliv

Spørsmålet blir ikke hva hver innvandrer og deres familier koster Norge, men hva det koster å si nei.

Meninger

Denne høsten har vi sett et politisk stemningsskifte fra nær enstemmig fordømmelse av Frp til at nesten alle løper i flokk med Frp som bjellesau etter at det viste seg at nesten en promille av verdens flyktninger også ville til Norge. Det endte med at alle partier unntatt SV og MDG samlet seg om 18 innstrammingspunkter, hvorav ett dreier seg om å be regjeringen komme tilbake med lovforslag om å stramme inn retten til familiegjenforening for flyktninger og asylsøkere. Dette er en panikkartet reaksjon på en akutt situasjon, og panikk er aldri et godt beslutningsgrunnlag.

Et eksempel på dette er et oppslag i VG 27.11 om at det hvert år kommer 12000 familieinnvandrere til Norge, og der Frp's Mazyar Keshvari utfolder seg i fri dressur som om apokalypsen var rett rundt hjørnet. Mer oppsiktsvekkende er det at innvandringsangsten også synes å ha nådd KrF, der Geir Toskedal siteres på at innstramminger er nødvendig, men at det alltid må være mulighet for en human praksis i spesielle tilfeller. Jeg trodde KrF mente at humanisme skulle være regelen, ikke unntaket.

Bård Standal har en opplysende kronikk i Dagbladet 11.11 der han påpeker at vi må skille mellom den akutte krisen og en underliggende situasjon som er slik at folkevandringen ikke kan stoppes. Han påpeker også det som er helt overskygget av panikken, nemlig at Europa (og Norge) trenger innvandring av demografiske årsaker. Når de foreslåtte panikkinnstrammingene er en særdeles dårlig idé, så er det også to andre årsaker til dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den første er at internasjonale ekteskap langsomt men sikkert blir den nye normalen. Internett, studentutvekslinger, backpacking og andre sider ved globaliseringen gjør at vi stadig oftere møter og forelsker oss i noen fra et annet land, samt at mange nordmenn med annen etnisk bakgrunn vil hente sin ektefelle fra sin egen kultur. Det er statens plikt å legge til rette for at retten til et familieliv blir oppfylt også for alle som har opplevd at kjærligheten er grenseløs og fargeblind. For å parafrasere Harald Heide Steens russiske ubåtkaptein: - Man kan jo ikke se den grense når man er forelsket! Dette er framtida, det er bare å venne seg til det.

Det andre er at når det nå kommer mange unge, enslige menn til Norge, så er det en veldig dårlig idé å nekte dem et familieliv. Unge, enslige menn har høyest kriminalitetsrate av alle, og de er mest utsatt for radikalisering. Steven Pinker påpeker i sin bok «The Better Angels of Our Nature» at nettopp dette var noe av problemet i det ville vesten, det var dominert av unge, enslige menn. Da kvinnene etter hvert kom etter, og mennene slo seg ned og ble bønder og familiemenn, hadde det en pasifiserende effekt. Med andre ord: hvis vi ønsker å unngå at det skal bli helt Texas i Norge, er det en dårlig plan å hindre unge, enslige menn i å få koner, foreldre og/eller barn til Norge.

Som Standal påpeker, så er fødselstallene i Europe dramatisk lave, uten innvandring ville folketallet bli halvert på 30 år og medianalderen i Europe stige til over 50 år i 2050. I Norge er det mindre dramatisk, men med et fødselstall på 1,8 vil folketallet også her begynne å synke om noen tiår, og forgubbingen ville bli dramatisk uten innvandring. De unge mennene som kommer hit vil kunne bidra til å betale skatt for å betale våre pensjoner, men det er neppe dem som vil bli de «varme hender» som trengs i eldreomsorgen om 30 år. Til det er arbeidsmarkedet fortsatt for kjønnsdelt og landene de kommer fra fortsatt for patriarkalske. Men deres koner og døtre - hvis de får komme hit - kan bli disse varme hendene.

Spørsmålet blir derfor ikke hva hver innvandrer og deres familier koster Norge, men hva det koster å si nei. Hvis vi selv skal produsere de skattebetalere og varme hender vi trenger i 2050 og etterpå, må vi overtale våre kvinner til å øke fødselsraten fra 1,8 til 2,1. Økt barnetrygd, økt fødselspermisjon, tidskonto, kontantstøtte, det er mange måter å gjøre dette på. Det de har felles er at de er dyre, og vi vet ikke hvor effektive de er. Vi trenger derfor en ærlig dør inn til Norge, slik at man ikke trenger å risikere liv, lemmer og formue på å komme seg til grensa og søke asyl, ofte bare for å få avslag. Familiegjenforening er én slik ærlig dør.

Norge trenger en langsiktig demografipolitikk, men ingen snakker om dette. Platon ønsket å holde folketallet i sin idealstat konstant på et magisk tall for å unngå all endring. Som et ekko av dette utfordret Keshvari Ap på hva de mener er det magiske antallet Norge kan ta imot uten å gå under. I motsetning til Frp deler jeg ikke Platons frykt for endring, men vi kan ikke overlate framtida verken til magi eller tilfeldigheter, vi må tenke langt og bredt om demografi, så Norge også i 2050 er verdens beste land å bo i - et Norge for nordmenn av alle farger.

Tiltak for å få opp fødselstallene må kombineres med tiltak for å regulere innvandringen slik at den dekker våre framtidige behov og samtidig oppfyller våre humanitære forpliktelser og menneskers rett til et familieliv. I en slik demografipolitikk er familiegjenforening en del av løsningen, ikke en del av problemet.

I stedet for å frykte virkeligheten og erklære krig mot framtida slik Frp gjør, må vi ta inn over oss det 21. århundret: en globalisert verden på godt og vondt. Vi skal prise oss lykkelige for at Norge er et land folk vil flykte til, ikke fra. I Berlin bygde kommunistene en mur for å hindre folk i å komme seg ut, vi speiler det nå ved å sette opp synlige og usynlige murer for å hindre folk i å komme seg inn. Speilbildet er ikke penere enn originalen, og for å holde oss til Platon er de synlige murene bare en representasjon om ideen av at mennesker må holdes atskilt og hindres i å bevege seg. Det er en tanke som hørere hjemme på historiens skraphaug sammen med Berlin-muren, og som må erstattes av en demografipolitikk for en globalisert tidsalder.

Glem apokalypse nå, kjør demografidebatt nå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook