Anne Sofie Von Otter
Anne Sofie Von OtterVis mer

Det er et mareritt å bli operastjerne, og hva gjør du når karrieren går mot slutten?

Rock'n roll-opplevelse på Troldhaugen med Anne Sofie von Otter og «Brooklyn Rider».

Du har lykkes ganske bra når operahusene Covent Garden, The Met og La Scala vil ha deg som solist. Når du jobber med dirigenter som Georg Solti og Claudio Abbado er du stjerne. Legendestatusen kommer for alvor når Bernard Haitink og Carlos Kleiber vil ha deg med på egne DVD-produksjoner. Den svenske sopranen Anne Sofie von Otter har opplevd alt dette. Tilværelsen som feiret diva har ikke vært nok alene, spennende samarbeid med artister som Bengt Forsberg og Elvis Costello viser at hun også søker nye utfordringer.

Anmeldelse: Anne Sofie von Otter - «So Many Things 1»

5 1 6
Hvor:

Festspillene i Bergen Troldsalen

«Tilhørerne fikk en fysisk og mental knock-out og opplevde at kunst er på sitt beste når den irriterer.»
Se alle anmeldelser

Det å bli operastjerne er for de fleste en uoppnåelig drøm. De som forsøker, må tilegne seg store kunnskaper om repertoar, språk, sangteknikk og disiplin. Viktigst er likevel x-faktoren, har du det som kreves? Likevel er ikke dette nok, du må være heldig med timing og utvikle stemme og personlighet med kompetente folk rundt deg. Hvis den store sjansen kommer, må den gripes. Anne Sofie von Otter har klart det.

En av konsertene ved Festspillene i Bergen med tittel «So Many Things 1» ble en skikkelig rock'n roll-opplevelse, noe som ikke er så vanlig i klassisk musikk-verdenen. Anne Sofie von Otter slentrer inn på podiet i Troldsalen, smiler og henvender seg til publikum. Hun er bokstavelig talt kloss innpå tilhørerne og er ekte vare. Ikke mye jåleri. Strykekvartetten «Brooklyn Rider» fra New York entrer scenen ikledd jeans og T-skjorte, de har definitivt kastet en kjip finkulturell konvensjon på båten. Musikerne vet hva de driver med og etablerer mengder av velklang og kraftfulle riff den neste timen.

Philip Glass (f. 1937) hører utvilsomt til den moderne klassiske musikkens store ikoner. «Three Excerpts from Bent» byr på repeterende og suggererende rytmer. Smakfullt og presist spilt av strykekvartetten. Caroline Shaw (f. 1982) leverte et bestillingsverk «Cant voi l'aube» som er både undrende og deklamerende. Det vokale veves delikat sammen med «Brooklyn Rider»-gjengen, og det skapes øyeblikk som virkelig pirrer sansene. Opplevelsen minner mer om en jazzkonsert i en mørk kjeller. Slikt er forfriskende. Et annet helt nytt verk var «For Sixty Cents» av Colin Jacobsen (f. 1978). Dette ble en gøyal scenisk fortelling om hva som skjer når du kjøper drikke på en kafé. Venting og action går hånd i hånd, det hele suverent formidlet av Anne Sofie von Otter. Enda en gang forstår jeg at dette er en erfaren opera-artist på øverste hylle som gir av seg selv. Salen koker.

John Adams (f. 1947) var representert med «Am I in your Light» fra operaen «Doctor Atomic». Verket skildrer Robert Oppenheimers arbeid med å lage den første atombomben og er like aktuelt i dag (konsekvenser av menneskelige aktiviteter som ødelegger miljø og liv på jorden). Tilhørerne fikk en fysisk og mental knock-out og opplevde at kunst er på sitt beste når den irriterer. «Doctor Atomic» er det vanskelig å være likegyldig til.

Glen Kotche (f. 1970) kjenner vi best som perkusjonist i det Chicago-baserte rockebandet Wilco, men han er også komponist i andre sjangre. «Ping Pong Thumble Thaw» ble en boblende morsom opplevelse med rockerytmer og humor i fleng. Det er åpenbart at rockeartister kan mye om musikk, og når de skriver for klassiske besetninger kan mye skje. Mer av dette.

Nico Muhly (f. 1981) er en annen svært allsidig komponist som veksler mellom sjangrene pop, rock og klassisk etter behov. «So Many Things» har som komposisjon en blanding av musikalsk stringens og raushet, og tekstene formidles av Anne Sofie von Otter med klarhet og delaktighet. Aktørene på scenen trekker publikum bokstavelig talt inn i sin emosjonelle verden som skapes der og da. En opplevelse som ikke er virtuell, men er komplett fysisk og skjer her og nå. Det er samme følelse som når du er på en fremragende operaforestilling og plutselig blir emosjonelt grepet av innhold og konsept. Fordi summen av elementene musikk, drama og teater plutselig fungerer og blir større enn alt annet.

Slike øyeblikk er ikke trivielle.