Økonomi:

Det er et paradoks at næringslivets egen tankesmie forstår så lite av næringslivet

Verdiene som betyr noe.

INDUSTRI: I Mats Kirkebirkelands verden er enhver krone som tjenes like god. En spindoktor skaper like mye verdier som en jordmor, en Civita-ansatt driver verdiskaping på lik linje med en som smelter aluminium. Her Hydros aluminiumsfabrikk i Øvre Årdal.
Foto: Erik Johansen / NTB Scanpix
INDUSTRI: I Mats Kirkebirkelands verden er enhver krone som tjenes like god. En spindoktor skaper like mye verdier som en jordmor, en Civita-ansatt driver verdiskaping på lik linje med en som smelter aluminium. Her Hydros aluminiumsfabrikk i Øvre Årdal. Foto: Erik Johansen / NTB ScanpixVis mer
Meninger

I Dagbladet forrige uke forsøker Civitas Mats Kirkebirkeland å gå i rette med min påstand om at verdiene i Norge skapes langs kysten. Han tar utgangspunkt i tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger er aller høyest i hovedstaden.

Det er fristende å påpeke at Kirkebirkelands SSB-tall fordeler Norges oljeinntekter jevnt utover landet og ikke etter hvilke fylker der det jobber flest i oljeindustrien. Det gir jo unektelig oljefylket Rogaland et visst handikap når vår viktigste næring skal smøres tynt utover helt Norgeskartet.

Men denne debatten er for viktig til å drukne i den vante kjeklingen mellom øst og vest. Det sentrale spørsmålet i uenigheten mellom meg og Mats Kirkebirkeland er egentlig ikke hvorvidt det skapes verdier i Oslo, men hvilke typer økonomisk aktivitet som skaper velstand i et samfunn.

I Mats Kirkebirkelands verden er enhver krone som tjenes like god. En spindoktor skaper like mye verdier som en jordmor, en Civita-ansatt driver verdiskaping på lik linje med en som smelter aluminium. Hvor mye verdiskaping en person bidrar med bestemmes først og fremst av lønna han får. Dersom en børsmegler tjener ti millioner kroner i året, skaper han 20 ganger mer verdier enn en fisker med en halv million i årslønn.

Ved å bruke tallene på denne måten går Kirkebirkeland glipp av minst tre sentrale momenter.

For det første har eksportverdier en særegen betydning for norsk økonomi. Det spiller ingen rolle om vi eksporterer varer eller tjenester, men noen i utlandet må altså være villig til å kjøpe.

Ser vi på norsk eksport, som var på i underkant av 1000 milliarder i fjor, ser vi at 748 milliarder – altså tre fjerdedeler – kommer fra olje og gass, fisk og aluminium. Det er denne virksomheten som gjør at Norge kan importere biler, datamaskiner og alt annet som vi ikke produserer.

For det andre overser Kirkebirkeland hva som er årsaken til at Norge er et rikt land. En norsk bussjåfør er ikke hundre ganger mer produktiv enn en bussjåfør i Malawi. Hvordan kan lønnsnivået for den norske bussjåføren likevel være hundre ganger høyere enn for hans malawiske kollega? Det er fordi Norge er et rikt land med et høyt lønnsnivå. Hvorfor er det slik? Jo, fordi Norge er industrialisert og har høy produktivitet sammenlignet med Malawi.

Lønnsnivået fastsettes i den høyproduktive industrien, og andre næringer følger etter. Og dette gjelder ikke bare bussjåføren: Hvorfor er den norske eiendomsmeglerens honorarer så mye høyere enn hans motpart i Warsawa? Det er ikke kvaliteten på eiendomsmeglerne som driver norske boligpriser, for å si det på den måten.

Og her kommer vi til det tredje: Industri har spilt og spiller fortsatt en særegen rolle som driver for innovasjon og teknologi. Mange har et inntrykk av at industri er gammeldags. Det er feil. Norske industribedrifter, enten vi snakker oljeselskap, verft, leverandørbedrifter eller hva det skal være, er høyteknologiske. Det er mer teknologi i spill i en verftshall enn i en startup-lab.

I mange sektorer er det begrenset hva slags innovasjoner man kan (og bør) gjøre. Menneskenære tjenester blir ikke bedre av at man utfører dem dobbelt så fort. Men industrien blir dobbelt så god når den produserer varene på halve tida. Dette gjør industriutvikling til et sentralt anliggende for de fleste politikere, og det er ikke uten grunn at både EU og vår egen næringsminister har jobbet på spreng med strategier for ny industrireisning.

De aller fleste som bidrar i norsk arbeidsliv gjør en viktig jobb, enten de er sykepleiere, it-konsulenter, kassadamer, telefonselgere, smelteverkarbeidere, fiskere, bønder eller hva det skal være. Selv en og annen aksjemegler kan vi ha behov for.

Dette er ikke en debatt om at noen mennesker er verdt mer eller gjør viktigere jobber enn andre. Men som samfunn er vi nødt til å forstå industriens betydning både for norsk eksport, norsk lønnsnivå generelt og teknologiutvikling og innovasjon.

Det er et paradoks at næringslivets egen tankesmie Civita ser ut til å forstå så lite av disse sammenhengen

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.