FOR MYE UNGDOM: - Få bak kamera har god nok kjennskap til eldre menneskers indre liv. Det får som konsekvens at ungdomssegmentet i film blir overdimensjonert, sier Bjørn Floberg, som likevel fikk en rolle i partnerdrapsfilmen «90 minutter». Han er også å se i «Villanden» på Nationaltheatret. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FOR MYE UNGDOM: - Få bak kamera har god nok kjennskap til eldre menneskers indre liv. Det får som konsekvens at ungdomssegmentet i film blir overdimensjonert, sier Bjørn Floberg, som likevel fikk en rolle i partnerdrapsfilmen «90 minutter». Han er også å se i «Villanden» på Nationaltheatret. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

- Det er et ungdomshysteri i norsk film

Bjørn Floberg har spilt i 67 filmer. Han etterlyser flere roller for skuespillere på sin egen alder.

(Dagbladet): Med 67 titler på CV'en har Bjørn Floberg (65) spilt i flere filmer og TV-serier enn de fleste norske skuespillere. - Du skal ikke la deg imponere av kvantiteten. Det er de færreste filmene jeg er stolt av, sier han.

Nå er Floberg aktuell som den velbeslåtte forretningsmannen som systematisk avvikler sine avisabonnementer, leiekontrakter og andre forpliktelser før han på udramatisk vis føyer seg inn i filmen «90 minutter»s hovedtema: Partnerdrap.

- Jeg kjenner ingen som selv har vært utsatt for drap i familien. Jeg kjenner bare folk som har hatt et begjær etter å drepe partneren - men ikke mot til å gjennomføre det, sier han.

- Selv om jeg er for glad i livet til noensinne å utføre det samme, kan jeg forstå motivasjonen bak drapet i filmen, den følelsen av å bli så avkledd at livet blir meningsløst. Rollefiguren er en mann med høy sigarføring som mister jobb, fasade, renomme og status i det sosiale liv. Da mister han også behovet for å leve.

Bryter ned - Hvis hele ditt liv, hele din bakgrunn har gått ut på å bygge fasade - ja, da har du ikke lenger noen indre kjerne å lene deg på når fasaden sprekker. Det finnes en del av dem som har levd slik - på Oslo vest, for eksempel, sier Floberg.

Selv er han i sitt 65. år glad for at han har brukt livet på det diametralt motsatte.

- Istedet for å bygge opp fasaden, har jeg vært opptatt av å bryte den ned. Det har jeg gjort ved å la folk forkaste alle sine forventninger til meg, sier han.

Stolt av et mindretall Ifølge filmdatabasen IMDB har han hatt roller i 67 filmer og TV-serier. Det synes han ingen bør la seg imponere av.

- Det er et mindretall av dem jeg er stolt av å ha medvirket i. Det samme gjelder alle mine kolleger, hevder han.

- Hvor går det galt når filmer ikke blir bra?

- Jeg skal ikke uttale meg om filmpolitikk, da er jeg redd for å bli arbeidsløs. Men det er ikke alle filmer som er like betydningsfulle. Noen ganger er det manuskriptets feil, andre ganger er det regissørens feil. Og noen ganger er det min feil. Jeg går ikke klar av skyldsspørsmålet, erklærer han.

Åpnet godt «90 minutter» åpnet godt på kino med over 10 000 besøkende, og bidrar til en sterk høst for norsk film. At en film om kjærester som tar livet av hverandre skulle ligge oppunder «Kon-Tiki» og «Tina og Bettina» på kinolista var det ikke så mange som trodde på forhånd.

- Men det er bedre at 50 000 ser en viktig film enn at en million ser en ubetydelig film, mener Floberg.

- Hva skulle du ønske du fikk se mer av i norsk film?

- Med fare for å snakke for min syke mor, er det en rekke skuespillere i min generasjon som i større grad ønsker å bruke sitt erfaringsmateriale som skuespillere på film. I norsk film er det et slags ungdomshysteri som gjør det vanskelig for folk på min alder å holde det gående. Få bak kamera har god nok kjennskap til eldre menneskers indre liv. Det får som konsekvens at ungdomssegmentet i film blir overdimensjonert. Man kan se til sentraleuropeisk film for å se at alle generasjoner har en verdi i filmsammenheng, sier Floberg.

- Det kunne jo hende publikum hadde hatt glede av det også, legger han til.

Misunnelig Samtidig er han misunnelig på skuespillergenerasjonen som får vokse opp med en norsk filmproduksjon på 20-30 filmer i året - ikke en hvert femte.

- De får skapt seg et erfaringsgrunnlag på et mye tidligere tidspunkt. Min generasjon gjorde elementære feil på film helt til vi var femti år - ja, vi fortsetter å gjøre de samme feilene. Det handler om å opparbeide seg en kjærlighet til kameraet. Som i alle andre forhold tar det tid, sier Floberg, hvis privatliv - som han konsekvent nekter å svare på spørsmål om - blant annet omfatter et samliv med kjæresten, filmprodusenten og den tidligere NRK-kjendisen Turid Øversveen.

Å bli intervjuet er i det hele tatt noe Bjørn Floberg gjør med uglede - og det passer han på at journalister er klar over.

- Hva skyldes denne tilbaketrukkenheten?

- Jeg har hatt mange dårlige erfaringer med pressen, dessverre. Det er ofte pinlig å se seg selv på trykk. Det virker som om alle intervjuer gjennomgår en fordummelsesprosess på vei til desken, sier han.

- Likevel stiller du opp? Blir du tvunget?

- Nei, det er ingen som kan tvinge meg.