I dag 3. oktober er det ett år siden Leger Uten Grensers sykehus i Kunduz, Afghanistan ble angrepet av et amerikansk krigsfly. I over en time ble sykehuset beskutt i et målrettet og brutalt angrep. 42 mennesker ble drept, både pasienter i sine senger og leger på jobb. Noen ble skutt med maskingevær mens de panikkslagne forsøkte å rømme fra bygget. Flere ble drept da høyeksplosiver med presisjon ødela utgangene til sykehuset. De fleste brant i hjel da soldatene skøt branngranater inn i bygget.

Dette er et ekstremt brutalt eksempel på et alvorlig og økende problem: målrettede militære angrep på sykehus. Ikke «feilgrep», «uhell», «collataral damage» eller noen av de andre ordene de ansvarlige bruker. Dette er målbevisste angrep. Det er en bevisst strategi. Og det er en strategi som sprer seg.

Når våpnene rettes mot spedbarn i kuvøser, mot fødende kvinner, mot skadde pasienter, da er et nytt bunnpunkt nådd i en stadig mer brutal og rå krigføring.

Det siste året har flere sykehus enn noen gang blitt bombet i Syria og Jemen. Oversikt fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen viser at 2400 angrep har blitt utført mot helsepersonell og pasienter i elleve land de siste tre årene. 4275 mennesker og 728 ambulanser og annen medisinsk transport ble rammet i disse angrepene. Bare det siste året har 75 Leger Uten Grenser-sykehus blitt angrepet i Jemen og Syria.