«Beforeigners»

- Det er feil mose i trusa

Hva er galt og hva er riktig i framstillingen av vikingene i HBO-serien «Beforeigners»? Dagbladet spurte eksperter.

OSLO-SERIE: Operaen, barcode og flere andre steder i Oslo er kulisser i «Beforeigners», der Nicolai Cleve Broch spiller politietterforsker. VIDEO: HBO Vis mer

Denne uka var det premiere på den nye norske serien «Beforeigners» på den internasjonale strømmetjenesten HBO.

Serien bygger på et helt spesielt premiss: At det helt plutselig begynner å dukke opp mennesker i Oslofjorden utenfor Bjørvika.

Her starter mysteriet: Menneskene kommer fra tre tider i fortida, fra vikingtida, steinalderen og 1800-tallet.

Serien ligger i et skjæringspunkt mellom science fiction, krim og satire, og utgir seg på ingen måte for å være et historisk korrekt drama. Men Dagbladet ville gjerne ta en uhøytidelig sjekk - hvor realistisk er egentlig framstillingen av vikingene i serien?

Vi spurte arkeolog Marianne Hem Eriksen ved Kulturhistorisk Museum, som spesialiserer seg på vikingtida, og Ingrid Galadriel Aune Nilsen (32).

Nilsen har siden hun var femten år brukt mye av tida si på å forstå og leve som viking. Dokumentarfilmprodusent en er er en av rundt 3000 mennesker i vikingmiljøet i Norge, som har som hobby å gjenskape livet i vikingtida.

Mose i trusa

Blant «vikingene» du møter er en av hovedpersonene i serien, politikvinnen Alfhildr Enginsdottir, spilt av finske Krista Kosonen.

Hun er den aller første i politistyrken med «flertemporal bagkrunn». Hun får trøbbel på arbeidsplassen, hvor det viser seg å jobbe flere «tidsister» - altså folk som diskriminerer mot «framvandrerne».

Gjennom flashbacks ser vi at Alfhildr i fortida var en vikingkriger som deltok i strid. Hun har også en del vaner som overrasker politipartneren hennes, spilt av Nicolai Cleve Broch.

Blant annet hopper hun ut av politibilen, løper inn i en park og rasker med seg litt mose - som hun resolutt stapper i trusa. Hun har nemlig «kvinnesjuka», som hun forklarer partneren sin.

BRUKER MOSE: Alfhildr, spilt av Krista Kosonen. Skjermdump: HBO
BRUKER MOSE: Alfhildr, spilt av Krista Kosonen. Skjermdump: HBO Vis mer

Kan det ha vært slik at vikingkvinnene håndterte mensen med mose? Ja, mener Nilsen, som på oppfordring av Dagbladet har sett de to første episodene av serien.

- Mosebind har blitt brukt i Norge fram til begynnelsen av 1900-tallet. Men det er feil mose hun putter i trusa, sier Nilsen.

Hun mener Alfhildr skulle brukt sphagnum, eller torvmose, som er antiseptisk.

Hun har selv erstattet bind med mose på fjelltur. Og hun anbefaler absolutt ingen å putte det rett inn i trusa slik Alfhildr gjør.

VIKING-HOBBY: Ingrid Galadriel Aune Nilsen. Foto: Privat
VIKING-HOBBY: Ingrid Galadriel Aune Nilsen. Foto: Privat Vis mer

- Det bør pakkes inn i for eksempel lin, hvis man har muligheten til det. Jeg vet ikke om du har hatt løs mose i nærheten av kjønnsorganet ditt? Det vil du helst ikke ha. Det kommer overalt, sier Nilsen.

Mens arkeolog Marianne Hem Eriksen ikke er sikker på om vikingkvinnene brukte mose som bind eller ikke, fordi det har vært forsket lite på hushold, dagligliv og typiske «kvinnespørsmål» i vikingtida.

MODERNE VIKING: Ingrid Galadriel Aune Nilsen (32) er en av rundt tre tusen mennesker som er en del av vikingmiljøet i Norge. Som viking lager hun alt hun bruker selv - fra bolle og skje, til sko og klær. Hun bor også utendørs mesteparten av tida. Video: Great Big Story Vis mer

Kvinnelige krigere

- Det finnes ikke noe forskningsmessig belegg for at de har brukt mose. Men man kan jo tenke seg det, eventuelt at man har brukt tekstiler, sier Eriksen, som ennå ikke har sett serien.

Men hva med dette med at Alfhildr var med i strid som viking - fantes det kvinnelige krigere?

- Det er et veldig aktuelt og kontroversielt spørsmål i fagmiljøet, sier Eriksen.

Generelt var det nok en maskulin rolle å være kriger i vikingtida, ifølge Eriksen. Lenge har man antatt at alle levninger som ble funnet i graver med våpen, har vært menn.

EKSPERT: Arkeolog Marianne Hem Eriksen. Foto: Kuluturhistorisk museum
EKSPERT: Arkeolog Marianne Hem Eriksen. Foto: Kuluturhistorisk museum Vis mer

Men et funn fra Sverige har snudd dette opp ned. I en artikkel fra tidsskriftet Antiquity tidligere i år omtales et funn i vikingbyen Birka i Sverige, der DNA viser at personen i graven var en kvinne. Hun ble begravet i fullt krigerutstyr og med våpen. Det finnes også figurer og avbildninger av kvinner med våpen.

- Det har skapt mye debatt, fordi noen mener at hun bare er iscenesatt som kriger. Mens andre mener at kvinnelige krigere kan ha vært veldig vanlig. Jeg mener at i alle samfunn kan det finnes mennesker som krysser normative kjønnsroller. Vi kan på ingen måte ikke utelukke at det fantes vikingkvinner som har kjempet i krig, men hvor mange er vanskelig å si, sier Eriksen.

Mjød og fleinsopp

Dermed kan Alfhildr ha vært en kvinnelig vikingkriger. Men det er andre sider av oppførselen hennes som vikingentusiast Ingrid Galadriel Aune Nilsen reagerer mer på.

- Det er «funny» at de som kommer fra vikingtida fremstilles med graut i trynet og at de hele tida fiser og raper. Det har vi ikke noe grunn for å si at de gjorde. Det er klart at når man lever mer i naturen, blir man mer avslappet. Men man trenger ikke være en gris. Vikingene forsto også sosiale koder, sier Nilsen.

I serien ser du også at Alfhildr og en venn går på ei skikkelig rotbløyte, med både mjød og fleinsopp. Nilsen mener den voldsomme øldrikkingen gir et feil bilde av vikingenes mjødkonsum.

VIKING: Politikvinnen Alfhildr Enginsdottir, spilt av finske Krista Kosonen, var viking før hun endte i nåtida. Foto: HBO
VIKING: Politikvinnen Alfhildr Enginsdottir, spilt av finske Krista Kosonen, var viking før hun endte i nåtida. Foto: HBO Vis mer

- Det var nok få mennesker som fikk anledning til å drikke seg fulle på mjød. Det var laget av honning, som var veldig eksklusivt. Folk brygget øl på gårdene og det ble konsumert øl uten så mye alkohol. Men drikking var ofte forbundet med anledninger som gravferd eller bryllup, sier Nilsen.

Arkeolog Marianne Hem Eriksen sier at alkohol spilte en viktig rolle i vikingtida:

- Særlig for eliten var alkohol veldig viktig. Forskning tyder på at mjød var mer spesielt til høytid, og øl mer en hverdagsdrikk. Men alkohol var kjempeviktig i politisk alliansebygging og når man bydde på gjestebud, og i livsløpsritualer, sier hun.

- Hvor vanlig var fleinsopp?

- Det har vi ingen informasjon om. Men den berserkteorien, at de var så voldsomme krigere fordi de spiste fleinsopp, tror jeg er litt tynn. Det var mange politiske og sosiale faktorer som gjorde at de var villige til å dø i krig, sier Eriksen.

Tatovering fra fingertuppene

Alfhildr har også en tatovering i ansiktet, i likhet med flere av «fremvandrerne» i serien.

Fordi hud ikke bevares, kan man ikke finne ut om det var riktig gjennom arkeologiske utgravinger.

Men skriftlige kilder tyder på at vikingene kan ha hatt tatoveringer, ifølge Eriksen: En arabisk reisende på 900-tallet, ibn Fadlan, dro oppover i det som i dag er Russland, der han traff en gruppe vikinger som høyst trolig var fra Sverige.

- Han skriver at de har tatoveringer fra fingertuppene til halsen. Men det blir komplekst, for ordet han brukes om tatoveringer kan også brukes om dekorasjon. Så om det er permanente tatoveringer eller tegninger på kroppen, det kan vi ikke være sikre på, sier Eriksen.

Kan lære noe

Nilsen mener det er flere andre sider ved serien som ikke er spesielt realistiske.

- Kostymene er bare tull. Det er noen filler, knuter, beltespenner, lær og skinn, og floker i håret. Det er nok til å gi en assosiasjon til gamle dager. Men hvis man skulle vist hva en bonde faktisk hadde på seg i vikingtida, så hadde det blitt ganske kjedelige kostymer, mye brun ull. Det er noe ganske annet enn det vi ser for oss i populærkulturen når vi ser for oss en viking, sier Nilsen.

SPISER GRAUT: Grøtbarer erstatter kaffebarer i Oslo i serien «Beforeigners». Foto: HBO
SPISER GRAUT: Grøtbarer erstatter kaffebarer i Oslo i serien «Beforeigners». Foto: HBO Vis mer

Men hun mener at det tross alt er noen ting man kan lære om vikingtida av «Beforeigners». Blant annet når det gjelder språket:

- Man forstår at de snakker norrønt og gammelnorsk. Og at det ikke er det samme som islandsk er i dag, det er det fint at de får fram, sier Nilsen.

- Det var også en scene der hun er i kirka, og hvor Kvitekrist kommer til henne i fantasien. Troen på gud da var mye mer reell. Vi er blitt så sekulariserte, sier Nilsen.

Hun mener selv «Beforeigners» ble litt for mye blanding av historie, science fiction, krim og satire.

- Men jeg vil ikke være altfor kritisk. Den serien her er helt fin underholdning.