VÅR STAKKARS KLODE: Vårt ekstreme forbruk av fossil energi kommer til å gjøre en større og større del av kloden ubeboelig, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
VÅR STAKKARS KLODE: Vårt ekstreme forbruk av fossil energi kommer til å gjøre en større og større del av kloden ubeboelig, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Klima

Det er flere tiår siden våre skarpeste hoder begynte å advare oss

Den verste samvittigheten gnager hver eneste dag.

Meninger

Det er helt vanvittig at våre generasjoner kan leve med at vi forlater kloden i en så katastrofalt mye dårligere stand enn vi overtok den. At vi igjen og igjen henger oss opp i trivialiteter som kjønn, legning, rase og religiøs overbevisning når vår eneste jobb er å dyrke jorda og fordele avlingene mellom folk og kulturer. Det er en ugroovy karakteristikk i historiebøkene – de som visste så mye og gjorde så lite.

På 85 år har vi rotet bort 93 prosent av vårt mangfold av frø. Maten vår. Vi pleide å ha 307 typer mais, nå har vi 12.

De åtte rikeste personene eier mer av vår felles planet enn de 3,7 milliarder fattigste. Vår felles planet. De aller rikeste eier mer og mer, skatter mindre og mindre og får større og større politisk innflytelse. Vi mangler fullstendig en langsiktig plan om hvordan vi skal kunne endre denne utviklingen, selv om systemene våre åpenbart ikke kommer brorparten av jordas befolkning til gode.

Det er flere tiår siden våre skarpeste hoder begynte å advare oss om at vårt ekstreme forbruk av fossil energi kommer til å gjøre en større og større del av kloden ubeboelig, og vi diskuterer fortsatt om det er verdt et hint av vår komfort å endre på det. Vi har ikke tid til dette. Vi kan ikke lenger sitte stille og la en mikroskopisk andel tungt sponsa klimafornektere så tvil om de faktum som et samla vitenskapsmiljø har advart oss om i 30 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi vet så mye nå. Framskrittene de siste 100 årene har gitt oss innsikt og muligheter som ingen kunne forutse, men vi er nødt til å innse at de globale problemstillingene vi står overfor henger sammen, og at det som fikk oss hit på ingen måte ser ut til å være i stand til å få oss ut av uføret. Det er en enkel logikk – vi kan ikke høste mer enn vi sår, vi kan ikke lenger bryte ned mer enn det jorda klarer å bygge opp. Det frie marked og dens uendelige vekst står som en rosa elefant i rommet og skriker etter oppmerksomhet.

Det funker ikke. Vi må tenke nytt og vi er nødt til å gjøre radikale endringer i hvordan vi behandler jorda og dens innbyggere. Vi må velge ledere som tør å tenke lenger enn til neste valg og vi må berømme dem som tør å fortelle oss at dette kommer til å koste, for det er det ingen som helst tvil om lenger.

Dette er alt vi har. Vi kan ikke rote oss bort i uendelige diskusjoner om formuesskatt og arveavgift mens vi fortsetter å skusle bort den eneste formuen vi har og den eneste arven vi kan etterlate til de som kommer etter oss. Jeg bryr meg ikke om du er svart eller hvit eller om du tror på Gud eller Allah. Vi står i disse problemene sammen.

Vi er nødt til å endre kurs nå, koste hva det koste vil.