FOR TETT: - Konsekvensene av innsparingene er at en har for mange elever i mange norske klasserom. Det rammer elevene. Men Civita mener det er bortkastede penger å sikre en norm. Derfor benekter de at det er et problem. Det er kjernen i Civitas filibusterstrategi, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
FOR TETT: - Konsekvensene av innsparingene er at en har for mange elever i mange norske klasserom. Det rammer elevene. Men Civita mener det er bortkastede penger å sikre en norm. Derfor benekter de at det er et problem. Det er kjernen i Civitas filibusterstrategi, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Lærertetthet

Det er for mange elever i norske klasserom

Filibuster om klassestørrelse.

Meninger

Civita har en filibusterstrategi om klassestørrelse og lærertetthet. Den går i korte trekk ut på å angripe troverdigheten til de som vil ha en norm for lærertetthet i norsk skole. Det mener Civita er å føre en kunnskapspolitikk som er lite kunnskapsbasert.

Civitas filibusterstrategi påstår at utdanningsøkonomi viser at lærertetthet og klassestørrelse ikke har noe å si for læringsutbytte (målbart på en test), eller for hvor lang utdanning en tar og hva en tjener når en blir voksen.

Utgangspunktet er ressursinnsats mot utbytte i en slags input/output-tenking der en undersøker kostnad/nytte. Det første problemet med dette knyttet til økonomianalyser av komplekse sosiale relasjoner i klasserommet og at en bør kjenne sitt analyseverktøys begrensninger i stedet for å anklage verden for å være feil. Neste er ideologisk fortolkning av utdanningsøkonomiske funn. Å konkludere med at lærere og fagforeninger vil ha økt lærertetthet av bekvemmelighetshensyn er ideologi. Videre: Å kun ta utgangspunkt i målbart læringsutbytte er en betydelig reduksjon av skolens oppdrag. Å kun forstå skolen mål som å få god inntekt i fremtiden det samme. Og å konkludere med at klassestørrelse ikke har noe å si er et retorisk grep der en forsøker å gi inntrykk av at klassestørrelsen ikke påvirker livet der i det hele tatt. Noe den i høyeste grad gjør.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lenge var Hatties effektstudier brukt som ”bevis” på at ”klassestørrelse ikke har noe å si”. I den politiske retorikken ble dette til argument som ”der er ingen direkte sammenheng mellom klassestørrelse og læringsutbytte” eller ”vi vet for lite til å kunne si noe om dette”. Begge argumentene søker å underminere det faktum at antallet barn i klasserommet har noe å si for livet der. I det siste har Civita endret retorikk. Spesielt etter at Hattie-argumentet falt har en nå fokusert på at det er for dyrt med en norm for lærertetthet. Men går en tilbake til opphevelsen av klassedelingstallet var intensjonen med det å spare penger gjennom ”kreativ bruk av ressurser.” For innføringen av K06 skulle koste 7 mrd kroner i 2003. Men en så bare for seg en ressursøkning på 1-2 mrd kroner. 5-6 mrd skulle spares inn blant annet ved å ”organisere undervisningen annerledes”, å ha flere elever i klassen. Det har en i norsk skole i dag.

Konsekvensene av innsparingene er at en har for mange elever i mange norske klasserom. Det rammer elevene. Men Civita mener det er bortkastede penger å sikre en norm. Derfor benekter de at det er et problem. Det er kjernen i Civitas filibusterstrategi. Civita sier derfor at det er ikke et problem fordi en kan regne ut at det ikke er et problem. Hadde de spurt fagfeltene som tar utgangspunkt i livet i skolen ville svaret vært annerledes.

Slike filibusterstrategier står i veien for en kunnskapsbasert debatt om skole. Når politiske argumenter blir til kamp om vitenskapelig sannhet sporer debatten av og en krangler om hva utdanningsøkonomi og statistikk kan si og ikke si. Det er Civitas felle. Da stopper debatten opp og filibusterstrategien lykkes. Dette har lenge preget debatten om klassestørrelse og lærertetthet.

Samtidig lager det en debatt der skillet mellom vitenskap og ideologi blir uklart og cherry-picking av forskerresultat og ideologisk fortolking av forskning blir vanlig. Det gir ikke en opplyst debatt. Det gir forvirring og dårlige politiske løsninger. En av dem er Civitas utdanningspolitikk bygd på påstanden om at klassestørrelse ikke har noe å si.