Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Det er forskjell på by og land, også under en pandemi

Vi kommuneleger og ordførere har et enormt ansvar nå. Justisministeren bør ikke så splid.

STOLT AV JOBBEN: - Jeg tror vel egentlig ingen av oss var klar over at vi kunne ende opp med et slikt ansvar for to måneder siden. Jeg er utrolig stolt av jobben vi alle sammen gjør, og jeg håper og tror sentrale helsemyndigheter også verdsetter dette, skriver Kine Jordbakke, kommuneoverlege i Seljord, en av innsenderne. Foto: Privat.
STOLT AV JOBBEN: - Jeg tror vel egentlig ingen av oss var klar over at vi kunne ende opp med et slikt ansvar for to måneder siden. Jeg er utrolig stolt av jobben vi alle sammen gjør, og jeg håper og tror sentrale helsemyndigheter også verdsetter dette, skriver Kine Jordbakke, kommuneoverlege i Seljord, en av innsenderne. Foto: Privat. Vis mer
Meninger

De siste døgnene har de kommunene som innførte strengere reiserelaterte vedtak innad i Norge fått kritikk fra både FHI og justisminister Monica Mæland. Samtidig sier smittevernlovens § 4-1 at kommuneoverlegen er pliktig til å sette i verk tiltak for å begrense smittespredning av farlige sykdommer. Dette inkluderer også reiserelaterte tiltak.

FHI har delt covid-19 pandemien inn i fem faser. FHI og Helsedirektoratet har vurdert effekten av forskjellige tiltak i de forskjellige fasene. Selve tiltakene kom fram i et webmøte mellom FHI, fylkesmannen i Vestfold og Telemark, samt alle kommuneoverlegene i samme region torsdag 19.03.20. Oversikten er både oppsummerende og enkel å forstå, og viser for eksempel at reiserelaterte tiltak er effektive i begynnelsen, men ikke etter hvert som pandemien går over i seinere faser.

12. mars ble det innført strenge restriksjoner på hvem som skulle få reise inn i landet vårt. De som kom fra områder med høy smitte måtte reise hjem og rett i karantene 14 dager. I løpet av neste uke ble det i flere geografiske regioner og distriktskommuner, fattet utvidede vedtak som gikk på å begrense innreise også fra områder i Norge med større smittespredning.

Slik vi tolker det, har kommuneoverlegen en plikt til å gjøre tiltak etter § 4-1 når smittevernsituasjonen fyller lovens vilkår. De av oss som har fattet slike vedtak mener det ikke foreligger rimelig tvil om at disse vilkårene er oppfylt i den aktuelle situasjonen.

De siste døgnene har likevel de som innførte strengere reiserelaterte vedtak innad i Norge fått kritikk fra både FHI og justisminister Monica Mæland. Vi blir bedt om å oppheve disse vedtakene, og det er også blitt ymtet frampå hvorvidt disse vedtakene er lovlige eller ikke. Argumentene for dette, slik jeg har forstått det, er at disse ikke er nyttig i den fasen Norge er i nå, og at slike vedtak kan skape frykt i befolkningen.

Dette er for oss som kommuneoverleger i Distrikts-Norge vanskelig å forstå. Vi har i vår relativt store region, Vest-Telemark, Midt-Telemark og Øst-Telemark på cirka 12000 kvadratmeter, lite eller ingen smitte - med unntak av noen hytteturister fra byområdene. Slik vi som har innført slike utvidede vedtak tolker det, er vi i fase 0-1. Reiserelaterte tiltak er altså vurdert som effektive i denne fasen vi nå befinner oss. Vi gjør altså det samme som ble gjort rundt Norges grenser 12. mars. Vi følger anbefalingene fra helsemyndighetene.

Lokalt i Seljord har både ordfører og jeg som er kommuneoverlege der fått mange tilbakemeldinger på at befolkningen føler seg både trygge og ivaretatt. «Takk for at du passer så godt på oss», er kommentaren fra mange. Jeg er fullstendig klar over at vedtaket skaper problemer for mange med tanke på jobb, pendling og næringsliv. Likevel møter vi stor forståelse. Selvfølgelig er dette svært vanskelige vurderinger, og slike avgjørelser sitter langt inne. Vi har vært nøye med å understreke at alle med samfunnskritiske funksjoner er unntatt vedtaket, og at det ikke er noe utreiseforbud. Dersom du har vært i et område som i vedtaket er definert som smitteområde, må du i karantene i 14 dager når du kommer tilbake.

Reiserestriksjoner har som FHI sier, bare effekt i en tidlig fase av pandemien. Flere befolkningstette områder har nå fått mer utbredt smitte, og de har beveget seg over i fase 2 og 3. De nasjonale myndighetene ser på Norge i sin helhet, og tolker det dit hen at reiserelaterte tiltak ikke lengre har effekt. Men da kommer problemstillingen: store deler av Norge, områder med lavere befolkningstetthet, er fortsatt i fase 0-1. Skal også disse områdene avslutte dette tiltaket? Ifølge justisministeren er altså svaret på det spørsmålet «ja».

Noen har også påstått at vi forsøker å «stenge av» en hel populasjon, som da i etterkant ikke vil ha fått opparbeidet seg noe immunitet, og vil gå igjennom samme utfordringer med «peak og utflating av kurven». Så tette er nok ikke skottene våre, men vi ønsker å ha kontroll på smitten når den kommer. Slike karanteneregler gir oss en mulighet til å ha kontroll, isolere tidlig ved symptom, og drive med smitteoppsporing.

I tillegg til dette har store deler av Distrikts-Norge, kontra de store byene, en aldrende populasjon, noe som gjør vår befolkning spesielt utsatt. Vil distriktskommunene med den eldste befolkningen være de som rammes hardest? Er dette tatt med i vurderingen til helsemyndighetene? Vil byene, men den relativt sett unge befolkning, klare å takle pandemien bedre enn distriktene hvor andelen eldre er mye større?

12. mars stengte også Norge alle skoler, barnehager, fritidstilbud og store arrangementer. Disse tiltakene er i tiltaks-kategorien som omfatter redusert kontakthyppighet, som tolkes som effektivt i fase 3 og utover, og vurderes nyttig i fase 2. Var Norge da allerede i fase 2? Hvordan vil dette slå ut for områder som per dags dato ikke har kommet lenger enn i fase 0-1? Må vi da holde skoler og barnehager stengt over en lengre periode, siden store deler av Norge ikke vil være over i fase 2 og 3 før om flere uker? Var det unødvendig å stenge alle skolene i landet på likt? Vi ser helt klart at det vil være vanskelig å praktisere stengte skoler/barnehager noen steder, mens det i andre områder holdes åpent. Hvordan kan dette løses?

I vårt lange og utstrakte land, med svært varierende befolkningstetthet og demografi for øvrig, må vi ha en strategi hvor vi kan håndtere at deler Norge er i forskjellige faser av pandemien. Hvordan vi skal gjøre dette vet vi ikke, men det må gjøres sammen. Gjennom et likeverdig samarbeid, både mellom stat og kommune, og mellom helseforetak og kommunal helsetjeneste. Heldigvis er ikke dette viruset så farlig for de aller, aller fleste, men prinsippene må fortsatt være de samme. Vi har alle et felles mål om å ikke overbelaste helsevesenet, slik at de som skulle bli veldig syke, skal få hjelp når de trenger det. Dette ligger til grunn for alt det vi foretar oss nå i disse dager.

Til slutt: Vi må passe på hva vi sier og hvordan vi framstår for befolkningen vår. Å sette sentrale styresmakter opp mot kommunal styring framstår for meg som svært uklokt. Uttalelsen fra justisministeren har potensial til å bidra til en slik konflikt. Anbefalingene fra FHI rundt det samme bidrar også til forvirring i befolkningen. Det kan vi ikke tillate.

Vi må stå sammen, og ikke skape splid. Det sitter cirka 350 kommuneoverleger rundt omkring i det ganske land med et enormt ansvar i disse dager. Jeg tror vel egentlig ingen av oss var klar over at vi kunne ende opp med et slikt ansvar for to måneder siden. Jeg er utrolig stolt av jobben vi alle sammen gjør, og jeg håper og tror sentrale helsemyndigheter også verdsetter dette.

Husk at de aller fleste med covid-19 ikke skal legges inn på sykehus, men ivaretas og behandles ute i kommunehelsetjenesten. Min oppfordring til sentrale styringsmakter er derfor å respektere, lytte til og ha tillit til våre vurderinger og refleksjoner. Vi trenger også deres hjelp og støtte til både beslutninger og utførelsen av jobben vi gjør. Sammen blir vi enda bedre.

Hele Norges coronakart