SKAL FØLGE MED: Vi forventer at du Olaug, KrF og regjeringen tar oss på alvor. Vi tar i hvert fall ditt utsagn, og formuleringene i Granavolden-erklæringen, på alvor,m skriver innsenderen. Her prøver Olaug Bollestad stolen etter nøkkeloverrekkelsen til landbruksdepartementet. Foto: NTB scanpix
SKAL FØLGE MED: Vi forventer at du Olaug, KrF og regjeringen tar oss på alvor. Vi tar i hvert fall ditt utsagn, og formuleringene i Granavolden-erklæringen, på alvor,m skriver innsenderen. Her prøver Olaug Bollestad stolen etter nøkkeloverrekkelsen til landbruksdepartementet. Foto: NTB scanpixVis mer

Debatt: Utviklingshemmede

Det er fortsatt håp. Nå venter vi på deg, Olaug

Utviklingshemmede har et grunnleggende problem i Norge. De har krav på omsorg, men ikke på bolig. Er det ikke en boligløsning, forverres kvalitet og omfang av omsorgstjenestene. Alle utredninger foreslår at bolig skal være en rett.

Meninger

Vi har fått en ny regjering og en ny politisk plattform. I Granavolden-erklæringen, 17. januar 2019 sies det om utviklingshemmedes situasjon: « … utvikle en modell som sikrer at det finnes boligtilbud».

Men gir dette handling? Denne gangen kan vi til og med søke støtte i Olaug Bollestads bastante utsagn på TV2: «Skulle ønske mange ville se politikken og vårt politiske prosjekt». Vi lover deg, Olaug, vi skal se nøye etter!

Etter at Norge i 1991 fikk HVPU reformen, har vi blitt teppebombet med offentlige utredninger om utviklingshemmedes vilkår: «Vi vil, men får det ikke til» (2007), «Rom for oss alle» (2011), «Byggje – bu – leve: Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar» (2012-2013), og til slutt, «På lik linje», (NOU 2016).

Bruk denne, kom i gang! NOU`en er særdeles grundig og dekkende!

Vi som foreldre til utviklingshemmede tror at «samfunnet» skal tre støttende til. Det er etablert lovmessige forpliktelser overfor våre barn. Men slik fungerer det nødvendigvis ikke. Vi må, overfor saksbehandlere, underbygge og begrunne det vi oppfatter som selvsagte rettigheter.

Problemstillingene er særdeles grundig belyst i en utredning foretatt av Nordlandsforskning i 2014, «Når livsløp veves sammen med administrative tilfeldigheter».

Konklusjonen er at tilfeldighetene rår; bo- og omsorgsløsninger er i stor grad avhengig av hvilken kommune våre utviklingshemmede barn er bosatt i. Nå foreslås det at vi skal få tildelt en egen kontaktperson. Det er et nødvendig og godt tiltak. Utfallet kan være ett av to: Det kommer ei ny bjelle på den gamle kua (ny tittel på den gamle saksbehandleren som skal gi han eller henne såkalt habilitet), eller at det menes alvor.

Vi har et grunnleggende problem i Norge. De utviklingshemmede har krav på omsorg, men ikke på bolig. De er prisgitt kommuners gode vilje («legge til rette for egen bolig»). Dersom det ikke foreligger en boligløsning, forverres kvalitet og omfang av omsorgstjenestene. «På lik linje», som alle andre utredninger, foreslår at bolig skal være en rett.

Jeg skriver dette i trygg forvissning om at min sønn, Tobias, har det veldig godt, og vil fortsatt ha det godt når jeg dør. Vi er ti foreldrepar som har finansiert og bygd egne boliger for våre barn. Vi tok en stor risiko og nedla en stor arbeidsinnsats. Det gjorde vi etter at vi forsto at begrepet «venteliste til bolig» som kommunen opererte med ikke hadde noen faktisk verdi. Men hvis en har bolig, er det bydelen (eller kommunen) som har ansvaret for aktivitet og omsorg.

Det store flertallet av landets over 17.000 utviklingshemmede står på vent, og foreldrene kjemper en daglig og tærende kamp, uten trygghet for at retten til omsorg og bolig blir hensyntatt. Belastningen knyttet til denne ventingen, kommer på toppen av en svært krevende omsorgsoppgave.

Vi forventer at du Olaug, KrF og regjeringen tar oss på alvor. Vi tar i hvert fall ditt utsagn og formuleringene i Granavolden-erklæringen på alvor. At det fremdeles er en flik av håp om at det er noen behov som er viktigere enn andre, og at disse ikke skal inn i den politiske kalkylemaskinen. Når alt kommer til alt dreier det seg om verdighet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.