KLOK PENSJONSENDRING fra Jonas Gahr Støre. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
KLOK PENSJONSENDRING fra Jonas Gahr Støre. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Pensjon:

Det er fristende å anklage Støre for populistisk velgertekking

Men det bør vi holde oss for gode for.

Meninger

Under åtti dager før valget slipper Arbeiderpartiet nyheten om at de vil endre Stoltenberg-regjeringens edelsten; pensjonsreformen. Valgkampinnsalget er lettfattelig: Den nye modellen skal skjerme de eldre i økonomiske nedgangstider. Med partiets nye beregning for regulering av løpende alderspensjon, ville ikke pensjonistene ha gått like mye i minus som de har gjort de tre siste årene.

Det klinger godt i pensjonistenes ører. Dagens system legger opp til at pensjonen årlig reguleres med lønnsveksten minus 0,75 prosentpoeng - en såkalt underregulering. Fordi vi etter oljekrisen enten har hatt reallønnsnedgang eller svak vekst, har pensjonistene kommet enda dårligere ut enn lønnstakere. Det er 0,75-reguleringen Arbeiderpartiet vil til livs.

Et viktig prinsipp i pensjonsreformen, som ble vedtatt av alle partier på Stortinget med unntak av Frp i 2005, var at de eldre skal ta sin del av kostnaden når økonomien går dårlig. Fordi Arbeiderpartiet midt i de økonomiske nedgangstidene nå forslår en ny modell som skal gi pensjonistene bedre vilkår nettopp når det går dårlig, er det fristende å anklage dem for å drive populistisk velgertekking.

Umiddelbart etter at nyheten ble sluppet ble partiet også anklaget for generasjonsran. Hvis ikke pensjonistene skal ta sin del av byrden i lavkonjunkturer, er det resten av oss som må ta regningen. Det ville vært brudd på en av bærebjelkene i hele pensjonsreformen.

Men ser vi nærmere på Arbeiderpartiets forslag, er det verken grunnlag for å kalle det populisme eller generasjonsran. Selv om pensjonistene ikke lenger skal bære like mye av kostnadene for nedturer i økonomien, får de, med Arbeiderpartiets nye modell, heller ikke være med på like mye av oppturen.

Dersom Støre får viljen sin vil pensjonistene i svært gode tider komme litt dårligere ut enn lønnstakere, og i dårlige tider komme litt bedre ut.

Det er et klokt grep. Fordi pensjonister ikke har den samme inntjeningsmuligheten andre har, er dette en gunstig forsikringsordning. Endringene i innretning forventes heller ikke å gi en større belastning på statsfinansene enn dagens ordning.

Men dersom systemet nå endres, må det være forpliktende. Prognoser fra SSB spår høykonjunktur fra 2020. Om tre, fire år vil lønnstakere derfor dra fra pensjonistene. Da må politikerne stå imot krav om en gunstigere justering for pensjonistene. De kan ikke få i pose og sekk. Tryggheten kommer til en pris.