Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Klimapolitikk:

Det er fullt mulig å stoppe klimaendringene. Alt vi trenger er å vri hodene våre og tenke litt mer som Per Espen Stoknes

En klima-nerd på tinget.

Kommentar

Det er ikke så mye du kan få til som ensom representant på Stortinget. Du rekker for eksempel ikke å legge fram et alternativt statsbudsjett, som MDG gjorde i går, før budsjettet allerede er spikret.

Å være enpersonsgruppe på Stortinget krever særegne kvaliteter. Du må ha klare visjoner, og være sterk retorisk for å veie opp for det faktum at du egentlig har minimal innflytelse.

Dette gir rom for spennende og annerledes politikertyper. Folk med spisskompetanse. Nerder, som kan sette sitt preg på utviklingen av norsk politikk hvis de boltrer seg med muligheten stortingssalen gir som nasjonal talerstol.

FERSK PÅ STORTINGET: Per Espen Stoknes tar over som MDGs eneste representant på Stortinget når Une Bastholm er i permisjon. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Vis mer

Når Per Espen Stoknes fra denne uka og fram til sommeren møter som vara for Une Aina Bastholm i MDG, får Stortinget en fin, fremmed fulg. En representant med originale tanker og ideer som allerede har satt spor, og som kanskje vil bli betraktet som selvsagt mainstreampolitikk i ganske nær framtid.

Nå spenner vi buen høyt for stakkars Stoknes, men han har heldigvis litt å lene seg på. Som både utdannet økonom og psykolog har han i mange år undervist i grønn økonomi på BI i Oslo. Tidligere i år ga han ut boka «Det vi tenker på når vi ikke tenker på global oppvarming», som også har materialisert seg i et 15 minutters foredrag for det høythengende konseptet TED talks. Siden foredraget hans ble sluppet på nettet for halvannen uke siden, har den hatt over en halv million visninger.

Det unike med Stoknes’ tilnærming til klimaspørsmålet, er innrammingen hans. Han vil at vi skal nærme oss saken på en annen måte enn vi er vant med. Stoknes’ påstand er at det må være noe galt med hvordan vi gjør dette i dag, siden politikken beveger seg for sakte og siden velgerne ikke har latt seg overbevise. Stoknes viser i boka si til tall som forteller at velgere er mindre bekymret for klimaendringene nå enn for flere tiår siden.

Endetidsvarslene og skremmebildene har ikke ført fram, men tilsynelatende hatt motsatt effekt. Tittelen på TED talk-en er en god oppsummering av hovedpoenget hans: «How to transform apocalypse fatigue into action on global warming».

I stedet for at vi skal se på klimaendringene som en uhåndterlig dommedagstrussel som det er alt for dyrt å gjøre noe med, må vi betrakte det som en forsikringsordning, mener Stoknes. Det er noe vi mennesker er vant med, og som gjør at vi aksepterer å åpne lommeboka selv om trusselen vi verner oss mot egentlig er fjern og uklar. Favoritteksempelet hans er husforsikring. Vi betaler kostbare forsikringer på husene våre, men gjør vi det egentlig fordi vi regner med at boligene våre kommer til å brenne opp? Nei.

Slik vi kan forsikre oss mot husbrann, kan vi også betale for å forsikre oss mot at klimaet forandrer seg. For det som mangler er ikke løsninger eller penger, men en motivasjon for forpliktelse.

Denne tilnærmingen er nært i slekt med klimarisikovurderinger, som begynner å bli helt standard i næringslivet. Hva er de konkrete, fysiske truslene mot ulike virksomheter? Hvordan vil klimaendringene påvirke selskapenes muligheter til å tjene penger? Slike risikofaktorer regnes i økende grad inn når selskapenes verdier skal fastsettes. Det gir en fordel til de selskapene med en god plan for å møte framtida, og dytter investeringer og nyskapning i riktig retning.

Vi kan tallfeste kostnadene knyttet til klimaendringene. Ved å regne dem inn i både politiske prosesser og i markedene våre får vi en håndgripelig, praktisk måte å løse dem på. Som også fungerer løsrevet fra moral, fordi det handler om økonomi og fornuftig ressursforvaltning.

Det fine med Stoknes er at han viser at grønn politikk ikke trenger å være ytterliggående. I motsetning til partiet sitt er han tilhenger av økonomisk vekst. Det er ikke veksten som er problemet, men utslippene. Klarer vi å kople vekst fra økning i utslipp, er vi på vei mot løsningen. Det har man allerede sett i USA der økonomien vokser selv om utslippene har stagnert. Som økonomen han er, har Stoknes også et tall på dette. Klarer verden å øke ressurproduktiviteten (verdiskapning uten utslipp) med fem prosent i året samtidig som den økonomiske veksten er på 1-2 prosent, kan vi klare å redusere utslippene - uten at økonomien går i stå.

Klimaendringene vil kreve at vi endrer samfunnet vårt fundamentalt. Det liker vi ikke. Mennesker har en iboende uvilje mot endringer. Vi vet at vi en eller annen gang mellom 2050 og 2100 må en økonomi som er helt utslippsfri, og at jo fortere vi kommer dit jo sterkere vil vi stå oss i konkurransen med andre. Å komme oss dit er fullt mulig, men krever først og fremst at vi vrir hodene våre, og tenker nytt. Det er slike som Stoknes som gjør at vi kanskje vil klare det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook