OPPGJØR: Fredrik Solvang tar til orde mot de som kommer med illsinte og urimelig kritikk til programlederen. Han forteller at mesteparten kommer fra eldre personer. Foto: Ole Kaland / NRK
OPPGJØR: Fredrik Solvang tar til orde mot de som kommer med illsinte og urimelig kritikk til programlederen. Han forteller at mesteparten kommer fra eldre personer. Foto: Ole Kaland / NRKVis mer

Netthets

- Det er gjennomgående at de mest illsinte tilbakemeldingene kommer fra godt voksne

Nå har programlederen fått nok.

«Jeg har lurt på hva det kommer av, at noen synes det er greit å fyre av skriftlige klasebomber av sjikane og detonere dem i innboksene mine», skriver NRK-programleder Fredrik Solvang i et innlegg på Medier 24.

Han sikter til den massive stormen av kritikk han jevnlig mottar etter de ukentlige «Debatten»-sendingene.

I desember skrev Dagbladet om spesielt én klage, som ble sendt inn fra en seer til Kringkastingsrådet, der Solvang ble kritisert i det som ble beskrevet som rasistiske karakteristikker. Nå har han fått nok.

Beskyldes for politiske sympatier

Solvang ser seg nødt til å utelate flere eksempler, ettersom dette kan fyre opp kritikerne ytterligere, men nevner at han jevnlig mottar beskyldninger om hvor hans politiske sympatier ligger.

Utsatt for fake news om sextrakassering

- Mange forteller hvor politisk vridd jeg er, tolker kroppsspråket mitt og tolker avbrytelser som utidig innblanding. Det virker på meg som de sitter ved tastaturet, skriver det de roper til tv-en når de irriterer seg, og sender det rett inn i innboksen min.

Det er ikke alltid så lett å se hvem det er som kommer med de krasse tilbakemeldingene, men blant dem som viser sin frustrasjon på Facebook, ser han et tydelig mønster.

- Det er gjennomgående at de harskeste og mest illsinte tilbakemeldingene kommer fra godt voksne. Kanskje en liten overvekt av menn, men det er ingen regel. Kvinner kan være vel så harde, sier han.

Misforstår formatene

Solvang understreker at 90 prosent av tilbakemeldingene han får er positive, men når de hardeste tilbakemeldingene dumper ned i innboksen, er det vanskelig å huske på.

Selv har han valgt å svare de aller fleste - være åpen og tilgjengelig, som han beskriver det.

- Stort sett tar jeg meg ikke nær av det, men ingen liker å bli usaklig skutt ned.

Han tror mange av dem som kritiserer og tolker i ulike retninger, misforstår selve formatet og grunnlaget for debatten, at gjestene er invitert inn til å snakke om et tema med en helt tydelig hensikt.

Spesielt etter intervjuet med Kjell Ingolf Ropstad 22. januar, der han stilte den nye barne- og familieministeren til veggs, ble innboksen fylt opp av rasende seere som hadde fått nok.

ROPSTAD: Solvangs innboks ble fylt opp av sinte tilbakemeldinger etter at han intervjuet Kjell Ingolf Ropstad for drøyt to uker siden. Skjermdump: NRK
ROPSTAD: Solvangs innboks ble fylt opp av sinte tilbakemeldinger etter at han intervjuet Kjell Ingolf Ropstad for drøyt to uker siden. Skjermdump: NRK Vis mer

- Noen som sender mail og signerer med navn og postnummer mener jeg er en skam som bør tas av skjermen. Flere spør om jeg var spesielt personlig engasjert i temaene jeg spurte om. Svaret er egentlig nei. Jeg prøver å spørre om det som er politisk og journalistisk interessant, skrev han i et innlegg på Facebook dagen etter sendinga.

- Dette skjer hver gang man gjør et konfronterende intervju, legger han til.

- Da kommer reaksjonene umiddelbart.

Sammensatte grunner

Omfanget av de harde og nedsettende kommentarer har økt, etter hans oppfatning. På spørsmål om hvordan han tror det har blitt sånn, nevner han flere forsterkende årsaker.

- Det er en kombinasjon av veldig mange omstendigheter. På en side har vi nå fått de teknologiske mulighetene. Journalister i seg selv har blitt ei skyteskive, nå som vi er såpass lett tilgjengelige. Det er nytt, før var man nødt til å ringe sentralbordet, og det var ikke gitt at man kom i direkte kontakt. Eller man var nødt til å sende brev, og da tror jeg man helt naturlig tenker litt nøyere gjennom hva man skriver.

Samtidig peker han på sammenblandingen av kommentar- og nyhetsjournalistikk, som grunnlag for forvirring.

- Når kommentatorer mener veldig sterkt er det ofte lett for publikum å oppfatte at vanlige journalister og nyhetsreportere også mener mye om ulike temaer som dekkes. Men det er ikke vår rolle.

Her tror han at de alternative mediene som kommer inn og «forkler» kommentarjournalistikk som objektive artikler også bidrar til å gjøre det vanskelig for publikum å identifisere sjangeren. I den forbindelse legger han til at den langtlevende oppfatningen om at alle journalister er venstrevridde får bein å gå på i sosiale medier, og blir spredt i et helt annet omfang enn før.

Tydeligere skille

- Hva kan man gjøre for å gjøre dette skillet tydeligere?

- Jeg tror kommentarer bør merkes veldig tydelig, og på en eller annen måte formidle at nyhetsjournalistikken er sannhetssøkende på en helt annen måte. Det kan være et sted å starte. Jeg tror alle mediene bør tenke seg nøye om når de lager nyhetssaker av sine egne kommentarer - om det er hensiktsmessig, eller om det bare bidrar til å forvirre.

Han tror alle redaksjoner med fordel kunne vært tydeligere på hvordan de jobber når de lager journalistikk, for på den måten å skape forståelse for at det ikke ligger en agenda bak.

- Av og til føler jeg behovet for å forklare utgangspunktet for en debatt eller nyhetssak. Det er stort sett aldri sånn at jeg eller noen i redaksjonen har en kjepphest. Man kommer over noe som kan være en god nyhet, eller en god debatt. Så gjør man research, og prøver å få fram faktaene og de ulike synspunktene i saken.

Bør ha opplæring

Programlederen tror mangel på opplæring er en av grunnene til at så mange eldre hamrer løst på tastaturet når de blir opprørte over noe de ser på skjermen.

- Jeg har lurt på om det har vært hasardiøst å servere en helt ny teknologi for alle og si «fritt fram, vær så god». Jeg er så gammel at jeg rakk knapt å ha noe EDB eller IT i skolen, det gjelder i enda større grad dem som er eldre enn meg.

Hvis man mente problemet var stort nok, hadde man helt sikkert klart å finne en måte å tilby kurs i nettvett på, mener han. Men det enkleste tipset, mener han er dette:

- Hvis du har barn eller barnebarn - lær av dem. De kan selvregulering på Internett. Spør dem hvordan man oppfører seg på nettet, så går det bra.

Vet ikke nok om hvem som står bak

Marjan Nadim ved Institutt for samfunnsforskning har forsket mye på netthets og debattkulturer på nett, og har ledet flere forskningsprosjekter om hatefulle ytringer på oppdrag fra regjeringen. Hun bekrefter at profilerte personer av ulike grunner kan oppleve uforholdsmessig mye hatefulle ytringer, men påpeker at vi foreløpig vet lite om omfanget og hvem som står bak.

IKKE NOE ENTYDIG SVAR: Forsker Marjan Nadim sier at forskningen ikke har noe entydig svar på hvem som står bak netthets, men sier at menn peker seg ut. Foto: Institutt for samfunnsforskning
IKKE NOE ENTYDIG SVAR: Forsker Marjan Nadim sier at forskningen ikke har noe entydig svar på hvem som står bak netthets, men sier at menn peker seg ut. Foto: Institutt for samfunnsforskning Vis mer

- Det finnes ikke noe entydig svar på dette i forskningen. Det eneste som peker seg ut, er at det i større grad er menn enn kvinner. Den generelle oppfatningen er nok tydelig på at det har økt i omfang de siste åra. Jeg har imidlertid ikke sett noe forskning som bekrefter eller avkrefter dette, sier hun.

Hun legger til at mange har inntrykk av at det ofte er litt eldre, ressurssvake og lavt utdannede mennesker som står for mesteparten. Mindre undersøkelser og flere journalistiske initiativer har pekt ut middelaldrende menn, men forskningen viser at det er folk i alle aldrer og samfunnslag.

- Vi har eksempler både internasjonalt og her i Norge, på at til og med politikere kommer med ytringer som likner hatefulle ytringer. Det skjer på tvers, men konsekvensene for mottakeren er helt klart ulike avhengig av hvem det kommer fra.

Unge og minoriteter mest utsatt

Nadim forteller at større undersøkelser viser at unge både er mer utsatt, og vel så ofte involvert i netthets. Hun tror det ofte er de litt eldre som står for den klassiske krigen i kommentarfeltene. Hos de yngre ser vi en litt ulik dynamikk.

- Det kan se ut til at hetsen utspiller seg som to litt ulike fenomen. Blant de unge tar den kanskje mer form som klassisk mobbing mellom kjente eller halvkjente, som bare har flyttet seg over på nett. Det skjer nok i større grad i delvis lukkede fora.

Hun vil ikke gå for detaljert til verks når det kommer til hvilke grupper som er mest utsatt, ettersom hun lanserer en ny rapport mandag neste uke med helt oppdaterte tall.

Helt generelt kan hun likevel si at det dreier seg om minoriteter, mennesker som på en eller annen måte oppfattes som annerledes. Etnisitet, hudfarge, religion, seksuell legning og mennesker med nedsatt funksjonsevne er eksempler. Det ser ut til å trigge hatet hos enkelte, forteller hun.

- Er det noen tiltak som har vist positiv effekt for å bekjempe denne typen ytringer?

- Det kan jeg dessverre ikke gi noe godt svar på. Dette er ikke noe vi har gått inn i detalj på, men mitt inntrykk er at det er vanskelig å finne noe som funker, sier hun.

Hun nevner at selv om det fortsatt er mye som gjenstår hva gjelder forskning på området, gjøres det stadig mer nå som det er satt skikkelig på agendaen.