TENTE BÅL: 31. januar tente bønder over hele landet bål som et varsel om at regjeringens jordbruksmelding fører matproduksjonen i feil retning. Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, tente bålet på Kirkeby gård i Maridalen. Bøndene mener regjeringen er på kollisjonskurs med bøndene. Foto:  Stein Bjørge / Aftenposten / NTB Scanpix   
TENTE BÅL: 31. januar tente bønder over hele landet bål som et varsel om at regjeringens jordbruksmelding fører matproduksjonen i feil retning. Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, tente bålet på Kirkeby gård i Maridalen. Bøndene mener regjeringen er på kollisjonskurs med bøndene. Foto:  Stein Bjørge / Aftenposten / NTB Scanpix   Vis mer

Debatt: Kosthold

Det er god plass til både grønnsaker og kjøtt i norsk kosthold

 Kutt i norsk storfenæring vil ikke gi klimagevinst.

Meninger

Distriktsnæringer er ikke fritatt ansvaret for bærekraft og helse, skriver Tanja Kalchenko. Det er jeg enig i. Heldigvis ligger norsk landbruk i front på disse områdene. Vi er allerede svært klimasmarte, og en samlet næring jobber for å bli enda bedre.

Vi er også verdensledende innenfor dyrehelse, og har et husdyrhold med rekordlite bruk av antibiotika. Jeg er også enig med Kalchenko, som mener det bør dyrkes mer norske poteter, kål og rotgrønnsaker. Bare 50 prosent av potetene vi spiser produseres i Norge, og vi ønsker å styrke grøntnæringen. Et av de viktigste grepene er et bedre tollvern som gir økt markedsadgang for norske produsenter.

Kalchenko hevder imidlertid at det er en motsetning mellom at kyr og sauer bruker grasarealer til beiting og mer dyrking av kål, poteter og andre rotgrønnsaker. Dette er lettvint omgang med fakta. For det første er det ikke over alt hvor det vokser gras at vi kan dyrke grønnsaker. For det andre er Kalchenkos framstilling om at det er for lite grasareal tilgjengelig til grønt fordi alt benyttes av beitedyr feil. En beregning utført ved NMBU ved Ås viser at selv om forbruket vårt av grønnsaker tredobles gjennom mer kål, gulrøtter, kålrot og poteter og alt dyrkes i Norge, vil dette fortsatt bare dekke 15 prosent av det norske engarealet.

Det er altså nok dyrkbar jord både til beitedyra våre og stor vekst i norsk grøntproduksjon.

For det tredje vil kutt i norsk storfe ikke gi klimagevinst. I dag importeres 20 prosent av alt storfekjøtt som spises i Norge fordi vi ikke klarer å produsere nok.

Å kutte norsk storfenæring i Norge vil bare føre til mer matimport og økt karbonlekkasje.