LED NEDERLAG: Sylvi Listhaug og regjeringen. 
LED NEDERLAG: Sylvi Listhaug og regjeringen. Vis mer

Listhaug ville fjerne særfordeler for flyktninger:

Det er gode grunner til å gi flyktninger særskilte økonomiske rettigheter i folketrygden

Positiv særbehandling er riktig.

Meninger

I den såkalte «asylavtalen» fra november 2015, ble partiene på Stortinget (med unntak av SV og MDG) enige om at regjeringen skulle foreta en gjennomgang av alle særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden.

Gjennomgangen og forslag til endringer kom i april i år, da arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie la fram flere forslag som opphever de fleste særrettighetene flyktningene har i dag, særlig knyttet til rett til alderspensjon og uførepensjon. Et av forslagene innebar å fjerne flyktningenes unntak fra kravet om 40 års botid i Norge for å oppnå full minstepensjon.

Regjeringen begrunnet forslaget med at det vil gi flere incentiver til å arbeide, sikre et bærekraftig trygdesystem, skape et rettferdig system der nordmenn, innvandrere og flyktninger har like rettigheter, samt hindre en «pull-effekt: At flyktninger velger Norge som destinasjon basert på kjennskap til trygdesystemet.

Tirsdag forrige uke ble nesten samtlige av regjeringens ønskede endringer nedstemt i Stortinget. Det var et sviende nederlag for særlig Fremskrittspartiet, som i flere år har ment at flyktningers særordninger er urettferdige.

«Flyktninger skal ikke ha snarveier til trygd», tordnet Sylvi Listhaug (Frp) på Facebook dagen etter avstemningen. Teksten var limt på et bilde av to kvinner med tildekkende hodeplagg og er i skrivende stund delt over fire tusen ganger.

Det er imidlertid en god grunn til at flyktninger bør ha særskilte økonomiske rettigheter i folketrygden, eller en «snarvei» om du vil.

Folk som flykter fra krig eller forfølgelse har ikke mulighet til å ta med seg ytelser fra gamlelandet. Det har vi et ansvar for å erstatte. Trygdesystemet er til for at folk skal ha et økonomisk minimum å overleve på, også de som flyktet hit i voksen alder uten tid til å opparbeide seg 40 års botid.

Det er egentlig regjeringen langt på vei enig i. Som erstatning for alderspensjon og uføretrygd foreslo de den behovsprøvde ordningen «supplerende stønad». Den gir omtrent tilsvarende utbetalinger som den som følger av særrettighetene, men gis kun for ett år av gangen.

Det er et dårlig alternativ til dagens ordning. Ikke bare vil den øke antall byråkrater i NAV, som nå må behandle søknadene årlig. Det vil også sette en allerede sårbar gruppe i en mer uforutsigbar og utrygg økonomisk situasjon.

Særordningene handler ikke om særskilte privilegier, slik Frp forsøker å framstille det, men om nødvendig økonomisk støtte, gitt på en praktisk måte.