RUSREFORM: Erna Solberg og Jonas Gahr Støre bør sammen med de andre partiene finne fram til en ny og bedre ruspolitikk. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
RUSREFORM: Erna Solberg og Jonas Gahr Støre bør sammen med de andre partiene finne fram til en ny og bedre ruspolitikk. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Ruspolitikk:

Det er håp for ruspolitikken

Rusmidler bør avkriminaliseres, medisinsk bruk reguleres, og markeder utredes.

Meninger

I flere tiår har straff og forbud vært den gjeldende linja i norsk ruspolitikk. Fordi rus er problematisk for deler av befolkningen, har myndighetene forsøkt å strupe tilgangen. Når vi på forhånd ikke kan vite hvem som blir avhengig, oppleves det som rett å beskytte alle ved å forby narkotiske stoffer.

I myndighetenes øyne har det derfor vært legitimt å slå hardt ned på både de som bruker og de som selger. Bruker du ulovlige rusmidler skal vi straffe deg ut av den antatte elendigheten. Hvis du selger skal du straffes så hardt at du gir deg med det, og andre avskrekkes fra det.

Men målet om at ingen skal få livet ødelagt av rusavhengighet, helliger ikke midlene vi bruker. Ikke fungerer det heller. I Norge rammes vi årlig av flere hundre rusrelaterte dødsfall. Straff og politiforfølgelse er dårlig medisin når man skal behandle rusavhengige. Det er også bortkasta ressurser. Framfor å kjeppjage rusavhengige, bør justissektoren konsentrere seg om samfunnsnyttige oppdrag. Å ta forbrytere, for eksempel.

Forbudslinja byr også på illiberal behandling av folk som ruser seg i rasjonelle mengder, av fri vilje. Lik de fleste av oss gjør med alkohol. Straff og tvangsbehandling er heller ikke her gode tiltak. For folkehelsa er det tvert om bra at folk ruser seg med mindre skadelige midler enn alkohol. For individet er det rasjonelt. For politikken bør det være innlysende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Dagbladet i går kunne du lese om lovende resultater fra bruk av medisinsk marihuana, på blant annet kroniske smerter og spastisitet ved multippel sklerose. Når du flytter ruspolitikken i omsorgssektoren for å redusere skade, kan det å åpne for rusmidler i behandling være et naturlig neste skritt. Det bør i alle fall ikke avvises.

Fordi argumentene for regulering og kontrollerte markeder er bedre enn de for forbud, har flere forsøkt å myke opp og legge om linja i ruspolitikken. Framfor å straffe rusbrukere, kan de som trenger det få hjelp og de andre få fred.

Vi er enige med Bergens Tidende, som i en lederartikkel denne uka skrev at tiden er inne for et paradigmeskifte i ruspolitikken. Som avisa påpekte er 134 av 169 representanter på Stortinget nå fra partier som vi avkriminalisere rusmidler. Med tanke på at norsk ruspolitikk de siste tiårene nærmest har stått bom stille, vil det være et godt resultat den neste perioden.

Den nye linja bør imidlertid utredes nøye. Ikke fordi man skal snu enhver stein for å finne farer og skader, men fordi den potensielle gevinsten for en kunnskapsbasert og skadereduserende ruspolitikk ikke stopper ved avkriminalisering. Når det er gjort, bør ressursene brukes på å lage modeller for gode og regulerte markeder.