Ser de lyset? Ola Elvestuen leder symbolsk vardebrenning mot oljeutvinning i LoVeSe under Venstres landsmøte. Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Ser de lyset? Ola Elvestuen leder symbolsk vardebrenning mot oljeutvinning i LoVeSe under Venstres landsmøte. Foto: Ned Alley / NTB scanpixVis mer

Venstres landsmøte

Det er håp for Venstre

Når det skal bygges på ruiner, må det gjøres med politikk. Slik endte jakten på noe annet enn personstrid på Venstres landsmøte.

Kommentar

HELL (Dagbladet): «Det er Venstre til vi dør. Nu kjør vi!»

Det var dristige ordvalg fra statsråd Iselin Nybø. Helgas landsmøte ble tross alt en nestenulykke. Meningsmålinger viser at Venstre er halvert siden stortingsvalget. Kommunemålinger holder Venstre på tretallet. Abid Rajas gjentatte forsøk på å frontkollidere med Trine Skei Grande har skapt uro, usikkerhet og støy helt ned til grasrota.

Men Nybø fikk stormende jubel. I en motivasjonstale Helena Mikkelsen verdig ble hun en av mange sentrale personer i partiet som brukte taletida på å samle og inspirere laget. Landsmøtets viktigste funksjon har ikke vært politikkutvikling. Om et par uker går fristen ut for å registrere lister til kommunevalget. Venstres viktigste sak har vært å sende delegatene hjem fra Hell og opp fra avgrunnen med et smil om munnen - motiverte for en lang og hard lokalvalgkamp i oppoverbakke.

Det er en forsiktig optimisme å spore, men de færreste underslår størrelsen på oppgaven de har foran seg.

Et ledd av partiets kommunikasjonsstrategi er å skape tydelige fiendebilder og kontraster.

«Nå er det game on, Senterpartiet. Nå er det game on, Frp!» tordnet Nybø fra talerstolen lørdag. Foreløpig lykkes de greit med det. Konflikten mellom Senterpartiet og Venstre er godt valgkampstoff for mediene, og gjør det enkelt for Venstre å vise seg fram for velgerne.

For begge de nevnte partier skiller seg åpenbart fra Venstre. Men det er fascinerende at Venstres egen regjeringspartner, Frp, løftes fram som en av fiendene. Men så er jo også regjeringskonstellasjonen delvis opphavet til Grandes problemer. Avstanden til Frp er stor og upopulær blant velgerne. Når folk går til urnene i september er det bare to år siden partiet tilnærmet lovet at de ikke skulle sitte i regjering med Siv Jensen & co.

For partiets mange politikere blir det vanskelig å gjemme seg på stand når spørsmålet kommer: «Vi stolte på dere forrige gang. Hvorfor skal vi gjøre det igjen?»

Bedre ble det heller ikke av KrFs inntog i regjeringen. Flere i partiet påpeker at verdikonfliktene med KrF har gjort det enda vanskeligere for Venstre. Ikke bare må de forsvare liberale verdier i klima og innvandringspolitikken mot Frp. Nå må de også tale egen regjering midt i mot i verdispørsmål.

Fungerende KrF-leder Olaug Bollestad var varslet som taler under landsmøtet lørdag, men dukket ikke opp på grunn av misforståelser. Vi skal ikke legge noe som helst i det, annet enn å bruke det som et ørlite bevis på at to partiene vil trenge tid på å finne regjeringsrytmen sammen.

Bollestads fravær resulterte i at Venstre ikke fikk en eneste hilsningstale fra regjeringskolleger i Høyre, Frp eller KrF i løpet av helga.

«Herfra og inn kan alt skje» konstaterte Nybø. Spørsmålet er hva det skal skje med.

Selv om flere påpeker at Venstre har fått solide gjennomslag i regjeringsplattformen, størrelsen tatt i betraktning, er sentrale politikkområder som klima, innvandring og bioteknologi kraftig vannet ut. Venstres primærstandpunkter er ikke like gangbar valuta som i foregående valg.

Til tross for at det er lokalvalg, hefter rikspolitikken ved Venstres lister over hele landet.

Jakten på ny politikk på helgas landsmøte ble kort og bar få frukter. Partiet har riktignok skrevet noen uttalelser om næringsliv, skole, fiskeri, havbruk, tannhelse, oljeboring i Barentshavet og statlig blokkering av nettsider, men det har vært få nyheter å spore. Politikken ligger fast. Planen er å snakke om den.

En styrke ved Venstre er detaljrikdommen de legger i politikkutviklingen. Ikke bare har de landets mest omfangsrike partiprogram - de vedtar politikk og løsninger på alt fra myr til fildeling. Du finner knapt en sak partiet ikke er villig til å dykke dypt ned i.

Men selv om partiets politikere selv mener de har mange svar og gjennomtenkte løsninger, blir det fort for hemmelig for velgerne. Venstres strateger sier for eksempel at de har hatt en plan om å kombinere klima- og miljøministerposten med forsknings- og høyere utdanningsministerposten med sikte på å skape grønn næringspolitikk.

Gitt at vi kjøper den forklaringen på partiets valg av statsrådsposter, er det en god intensjon. Problemet er at koblingen ikke er like intuitiv som Venstre trenger at den skal være. Med de snille brillene på skjønner vi at Venstre vil godt, bare ikke hvordan.

Det var ikke bare mediene som lette etter politisk sprengstoff i helga. Før møtestart rykket Unge Venstre-lederen ut med en bekymring om at moderpartiet ikke er det nyskapende og kule alternativet de var for noen år tilbake. Det er lite med dette landsmøtets politikkutvikling som kan betrygge de som deler bekymringen.

Personkonflikter og andre problemer til side: Det er både plass til, og behov for, et liberalt parti med myke kanter i Norge. Finner de rommene hvor de kan fortelle om politikken de faktisk har, er det håp for Venstre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.