PEKER UT MISTENKT: En mulig gjerningsmann  pekes ut i ny bok om Birgitte Tengs-saken. Foto: NTB scanpix
PEKER UT MISTENKT: En mulig gjerningsmann pekes ut i ny bok om Birgitte Tengs-saken. Foto: NTB scanpixVis mer

- Det er helt klart problematisk

Forfatteren av den nye boka om Birgitte Tengs-saken går langt i å peke ut en mulig mistenkt, men droppet å kontakte personen selv.

(Dagbladet): 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet voldtatt og drept på Karmøy i Rogaland i 1995, og via siktelse og senere renvaskelse av fetteren hennes har saken blitt en av våre mest omtalte drapsgåter de siste årene.

I sin nye bok «Hvem drepte Birgitte Tengs?» går forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr langt i å utpeke en person han anser som mulig gjerningsmann for det brutale drapet, en tidligere sedelighetsdømt vestlending.

Men Jahr, selv en erfaren og prisvinnende journalist, droppet å kontakte personen han mistenker for eventuelt å innhente et tilsvar til anklagene.

- Problematisk I en avisreportasje med tilsvarende opplysninger ville det presseetiske regelverket ha utløst en tilsvarsrett for den omtalte personen, mens det ikke finnes tilsvarende retningslinjer for sakprosabøker.

Journalistikkprofessor Paul Bjerke ved Høgskulen i Volda har tidligere etterlyst etisk regelverk også for bokutgivelser, og mener tilfellet med Birgitte Tengs-boka illustrerer hvorfor.

- Dette er helt klart problematisk. Når journalister skriver i pressen, er de underlagt et regelverk der kravet om tilsvar står veldig sterkt. Når de samme journalistene så utgir en bok, gjelder plutselig ikke regelen.

- Mangler viktig perspektiv Journalistikkprofessoren registrerer at problemstillingen tas opp nesten årlig, knyttet til omdiskuterte bokutgivelser. Selv ser han få grunner til at sakprosabøker skal utgis under andre kriterier enn journalistikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Begrunnelsen fra forlagene som er skeptiske til slike regler er at litteratur er noe annet enn journalistikk, men utgivelser som denne viser at forskjellen egentlig bare ligger i hvor langt du skriver, sier Bjerke, som også ser rene kvalitetskriterier for å operere med tilsvarsrett:

- Slike regler er jo på plass også fordi journalisten skal ha sett alle sider av saken. Når man ikke har konfrontert vedkommende, vil journalisten mangle et viktig perspektiv.

Bjerke mener et etisk organ, som Pressens faglige utvalg for journalistikken, hadde vært en god idé for forlagsbransjen, der personer som mener seg uthengt i sakprosautgivelser får mulighet til å klage.

Mediekommentator og juryleder for SKUP-prisen, Bernt Olufsen, slutter seg til resonnementet om behov for retningslinjer.

- Det gis stadig ut bøker som inneholder det som ville vært presseetiske problemer, uten at det synes å finnes et ordentlig etisk regelverk for forlagspublisering. Som mediekommentator har jeg etterlyst dette tidligere, sier Olufsen.

Nedstemte retningslinjer Etter oppstyret rundt boka «Moren» av journalist Marit Christensen, om mora til 22. juli-terroristen, tok Forleggerforeningen initiativ til å jobbe med nettopp slike retningslinjer for forlagsbransjen. Det ble nedstemt av medlemmene, altså forlagene selv.

- Vi har konkludert med at vi ikke skal operere med konkrete etiske retningslinjer, og ikke med noe etisk organ, men vi har formulert en etisk plakat som vi anbefaler våre medlemmer, sier foreningsdirektør Kristenn Einarsson, som forteller at forlagenes representanter mente slike retningslinjer ville innskrenke ytringsfriheten i for stor grad.

Han mener generelt det foregår en samvittighetsfull og grundig drøfting av både ytringsfrihetsperspektiver og etiske sider ved utgivelser hos norske forlag i dag.

- Ville ikke tilført noe nytt Forfatter Bjørn Olav Jahr forteller at boka hans i hovedsak bygger på skriftlige kilder som politiavhør og rettskjennelser. Mannen ble i sin tid avhørt av politiet med status som vitne.

UTE MED BOK: Bjørn Olav Jahr lanserer «Hvem drepte Birgitte Tengs?» denne uka.
Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
UTE MED BOK: Bjørn Olav Jahr lanserer «Hvem drepte Birgitte Tengs?» denne uka. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

- Det går klart frem av politiforklaringene hva denne personen mener om anklagene mot ham. Alle hans anførsler er dokumentert, og vi går ut fra at han ønsker å beholde sin forklaring. Det ville ikke tilføre saken noe nytt å konfrontere ham med dette nok en gang, skriver Jahr i en e-post til Dagbladet.

Forfatteren understreker at mannen er anonymisert i boka, og at teksten også drøfter sider ved saken som kan tale for hans uskyld.

Jahr satt selv i et flere timer langt politiavhør om opplysningene han har tilegnet seg i arbeidet med boka.

- Grundigere enn reportasje - Har du jobbet annerledes med boka enn du hadde gjort med en lang avisreportasje?

- Arbeidet med boka har pågått gjennom en årrekke. Det er lest, vurdert og drøftet enormt med dokumentasjon. Forlag og advokat har gått nøye gjennom de juridiske og etiske sidene ved utgivelsen. Alt dette tilsier at jeg har jobbet både grundigere og mer tålmodig med denne boka enn jeg ville gjort med en lang reportasje, skriver Jahr.

- Er du selv tilhenger av etiske retningslinjer for bokutgivelser?

- Jeg er tilhenger av så vel modig som etisk sakprosa. Jeg er ikke tilhenger av et rigid regelverk.

Gyldendals redaksjonssjef for dokumentarbøker, Jan Swensson, slutter seg til Jahrs uttalelser og opplyser at forlaget mener de har gjort det som er forsvarlig i denne sammenhengen.

Dagbladet kjenner mannens identitet, og har gjentatte ganger forsøkt å nå ham på hans registrerte telefonnummer i forbindelse med utgivelsen av boka, uten hell.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram