ANTIFEMINIST I manifestet får feminismen en helt sentral plass, skriver Jørgen Lorentzen. Foto: SCANPIX
ANTIFEMINIST I manifestet får feminismen en helt sentral plass, skriver Jørgen Lorentzen. Foto: SCANPIXVis mer

Det er ideologiene som gjør terror mulig

I Breiviks ideologi er forståelsen av kjønnenes grunnleggende ulikhet og mennenes dominans vesentlig.

TERRORANGREPET: Så langt har få kommentert Anders Behring Breiviks forståelse og angrep på feminismen, men i manifestet får feminismen en helt sentral plass. Feminismen er viktig for Breivik fordi den, ifølge ham, rokker ved de grunnleggende biologiske sannheter ved forholdet mellom kjønnene, og gjør menn bløte og feminiserte («a touchy-feely subspecies», som han kaller det) og kvinner til maktutøvere og dominante. Menn har tapt sin opprinnelige tøffhet og dominansposisjon, og for å gjenreise det tapte Europa setter Breivik sin lit til de menn som er villige til å handle for å gjenopprette en tapt ære. I Breiviks ideologi er forståelsen av kjønnenes grunnleggende ulikhet og mennenes dominans vesentlig. Derfor er Breivik mot kvinnerettigheter. Men han er også motstander av homofili og kjønnsnøytrale ekteskap.

Det er fascinerende at en slik høyreorientert ideologi har den samme logiske oppbygging som både islamsk fundamentalisme og jødiske høyreradikale. De har alle tre en idé om en opprinnelig ren kultur, de er alle tre fundamentalt mot likestilling og med en overordnet maskulinitet som forbilde, og de har en forestilling om at denne renheten blir tilsmusset av forskjellige former for innblanding av både kulturell, religiøs og politisk art. Dessverre er det ofte to grupper som er mest utsatt: menn som tenker annerledes enn de rettenkende og kvinner generelt. Men ingen former for politisk terror kan fungere hvis det ikke finnes et stort omland som i stor grad deler den samme ideologien som den som utfører terroren. Dette omlandet deler overhodet ikke ideen om nødvendigheten av terror og politisk drap, men den nører oppunder de individer som er villige til å ta skrittet fullt ut og realisere ondskapen i det fiendebilde som ideologien er med på å skape.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg skriver ikke dette bare ut fra et teoretisk perspektiv, men også ut fra erfaringen jeg har fra å tilhøre sterke ideologiske strømninger på 70-tallet. Den gangen flørtet viktige deler av venstresiden med voldsromantikk, og flere grupperinger spesielt i Tyskland og Italia, men også i Danmark, gjennomførte politisk terror. Som en del av venstresiden var også jeg med på diskusjoner om politisk vold kunne forsvares og burde gjennomføres. Jeg vet med meg selv at hvis jeg i min unge iver skulle ha blitt deltagende i politisk vold, var det ikke først og fremst jeg som «meg selv» som hadde utført voldshandlingene, men motivert av den politiske ideologien kunne jeg eventuelt utført handlinger jeg i prinsippet var imot. Dette høres muligens uforståelig ut, for det er jo enkeltmennesker som dreper (og bærer det strafferettslige ansvaret), men likevel er dette helt nødvendig å forstå hvis man skal kunne lære noe av den ideologisk motiverte terroren i vår tid.

I Breviks tilfelle er det trolig derfor han kan være så rolig og kynisk, for i hans idéverden var terrorhandlingen nødvendig ut fra hans ideologiske overbevisning. Da blir det ikke han selv som handler, men han som en del av en ideologisk kamps overlegne mål. Hensikten helliger midlene.

Jeg er glad for at 70-tallets venstreside distanserte seg fra sin voldsromantikk, og isteden er blitt viktige forsvarere av det europeiske demokratiet. Men i motsetning til den politiske modningen som skjedde med ungdommene på venstresiden, har høyresiden kontinuerlig dyrket fram stadig nye former for tilhengere av politisk terror. Breivik var spesielt glad i Danmark, for der var også den innvandringsfiendtlige retorikken blitt en del av makten. I alle de nordiske landene finnes det talspersoner og politiske partier som lever av noe av det samme ideologiske tankegodset som Breivik tilslutter seg: troen på kulturell enhet og kampen mot ytre fiender som smusser til våre sanne verdier. En ideologi basert på vi (de rene) mot dem (de urene) har alltid og vil alltid danne grunnlaget for vold.