DEBATT

Det er ikke bare flaggermusa

Hvor mye er vi villige til å ofre for dyreindustriene?

IKKE BARE I KINA: - Det er en stor feilslutning om man tror at det bare er dyreavlen i Kina som er problemet. Andre farlige virus har sitt opphav i industriell produksjon av «tamme» dyr som kyllinger eller griser, skriver innsenderen. Kyllingene på bildet er ett døgn gamle. Foto: NTB Scanpix
IKKE BARE I KINA: - Det er en stor feilslutning om man tror at det bare er dyreavlen i Kina som er problemet. Andre farlige virus har sitt opphav i industriell produksjon av «tamme» dyr som kyllinger eller griser, skriver innsenderen. Kyllingene på bildet er ett døgn gamle. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Fullvaksinerte: 66.49% Første dose: 76.19%

Den svenske professor i infeksjonssykdommer Bjørn Olsen uttalte i forbindelse med coronaviruset at årsaken er måten mennesker utnytter dyr og natur – og at fagfolk har «mast om dette» i årevis uten å bli hørt.[1] Under fugleinfluensautbruddet i 2006, uttalte den samme professoren: «Menneskers egen aktivitet sprer fugleinfluensaen. Dette har vi påpekt i flere år, men folk vil ikke høre.»[2]

Som flere nye virus, har også coronaviruset trolig sin bakgrunn i industriell utnytting av dyr. Midt i krisehåndteringen, kan ikke selve årsakene til nye epidemier forties.

Det som kjennetegner mange utbrudd av nye og farligere virus og bakterier, er nettopp at de har sitt opphav fra slakt og oppdrett av dyr – steder hvor mange dyr trenges sammen på liten plass og blir redde, stresset og har senket immunforsvar.

Coronaviruset oppsto sannsynligvis på et slaktemarked i Kina. Dyremarkedene med flere typer ville og tamme dyr på liten plass, er et ideelt miljø for at nye smittestoffer skal vokse fram. Det er ikke bare viltfangede dyr på disse markedene, avl med ville dyr er også en milliardindustri.[3]

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer