INTEGRERING: Den andelen av fellesskapets midler som norske myndigheter i dag bruker på tilskudd til trossamfunn, bør heller brukes på breddeidretten, mener Steinar J.Olsen.
INTEGRERING: Den andelen av fellesskapets midler som norske myndigheter i dag bruker på tilskudd til trossamfunn, bør heller brukes på breddeidretten, mener Steinar J.Olsen.Vis mer

Det er ikke en offentlig oppgave å finansiere utbredelse av islam og andre religioner

Det naturlige er at medlemmene i trossamfunnet selv står for finansiering av trosopplæringen.

Meninger

Mangfoldet i kultur og livssyn i moderne samfunn er en berikelse, men det fører også til utfordringer. Vi som ønsker et tolerant, liberalt og inkluderende samfunn må våge å snakke om det som i dag hindrer god integrering. Religion har historisk sett vært en bremsekloss for integrering. Religion har bygd flere barrierer enn broer.  

I år bruker norske myndigheter mer enn 500 millioner på tilskudd til tros- og livssynssamfunn, i tillegg til direkte tilskudd til Den norske kirke. Av de 700 tros- og livssynssamfunnene i Norge, får kristne trossamfunn det meste av midlene og muslimske trossamfunn mottar rundt 100 millioner i offentlige tilskudd. Neste år trappes støtten ytterligere opp. 

Statens fremste rolle i livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten for alle. Dette er et grunnleggende og viktig prinsipp, men det offentliges ansvar for å påse at det er religionsfrihet i et land innebærer ikke at det  offentlige har ansvar for å finansiere trossamfunnene. Snarere tvert imot. Det er betenkelig at norske myndigheter bruker offentlige midler på trosopplæring som blant annet innebærer «indoktrinering» av barn. 

Det er et viktig prinsipp at det er et klart skille mellom religion og stat,  og det offentlige bør ikke finansiere trossamfunnene. Det naturlige er at medlemmene i trossamfunnet selv står for finansiering av trosopplæringen.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frankrike har en ordning som innebærer at den franske staten ikke gir økonomisk tilskudd til trossamfunn. USA og Storbritannia gir heller ikke statstilskudd til trossamfunn. Sverige har en mindre omfattende støtteordning enn Norge, og Danmark har ikke en slik støtteordning. I Danmark gis det statstilskudd til folkekirken, men selv den danske folkekirken finansieres hovedsakelig via medlemsavgift.  

Norske myndigheter bør ha en liberal holdning til etablering av synagoger, kirker og moskeer, men bør av hensyn til integreringen ikke gi økonomisk tilskudd til trossamfunnene. Det er ikke en offentlig oppgave å finansiere utbredelse av islam, kristendom og andre religioner. De offentlige tilskuddene bør reduseres og på sikt fases ut.   

Dagens tilskuddsordninger hemmer integrering fordi den bidrar til en sterkere organisering av mennesker basert på religion og etnisitet. Mange trossamfunn fremstår som lukkede. Dette styrker tradisjonelt lederskap og kontroll, befester maktforhold og bidrar til opprettholdelse av etniske og kulturelle skillelinjer. Økt deltakelse på arenaer hvor organisering foretas på tvers av religion, etnisitet og kultur vil derimot innebære økt integrering. 

Den andelen av fellesskapets midler som norske myndigheter i dag bruker på tilskudd til trossamfunn, bør heller brukes på breddeidretten, som er en våre viktigste integreringsarenaer. Vi bør heller bruke pengene på prosjekter som skal hindre radikalisering. Pengene bør brukes på å bygge et bedre sikkerhetsnett for de som er en minoritet i minoriteten, nemlig de som velger å forlate sin religion og av den grunn blir utstøtt og forfulgt av «de rettroende».

Pengene bør heller brukes på fritidstilbud for barn og ungdom — inkluderende tilbud som er tilgjengelig for alle uavhengig av religion og kulturell bakgrunn.  

Integrering skapes ved å styrke fellesarenaene. Mennesker blir tryggere på hverandre, opplever inkludering og forstår at de er like — uavhengig av kultur og livssyn. Vi trenger åpne arenaer hvor vi bygger samhold og utvikler felles identitet. Vi trenger en sterk felles, offentlig skole og vi trenger kulturelle møteplasser hvor vi fjerner fordommer og former fremtiden sammen.  

Vi må gjøre noe nå, og vi må gjøre mer av det vi vet virker.