ET DEMOKRATISK SYKDOMSTEGN:  - Problemet med at rikspolitikerne i Frp reagerer med å hevde at de har blitt utsatt for mobbing hver gang de møter journalister med kritiske spørsmål, er at det er nettopp kritisk journalistikk som er en av bæresøylene i et velfungerende demokrati, skriver artikkelforfatteren. Christian Tybring-Gjedde og Per Sandberg (bildet) har begge tatt SD-leder Jimmie Åkesson i forsvar etter helgens utgave av Skavla. Foto: NTB Scanpix
ET DEMOKRATISK SYKDOMSTEGN: - Problemet med at rikspolitikerne i Frp reagerer med å hevde at de har blitt utsatt for mobbing hver gang de møter journalister med kritiske spørsmål, er at det er nettopp kritisk journalistikk som er en av bæresøylene i et velfungerende demokrati, skriver artikkelforfatteren. Christian Tybring-Gjedde og Per Sandberg (bildet) har begge tatt SD-leder Jimmie Åkesson i forsvar etter helgens utgave av Skavla. Foto: NTB ScanpixVis mer

Det er ikke mobbing, det er demokrati!

Paradokset er til å ta og føle på når Frp, partiet som bærer bensin til dette mobbe-bålet, er de som også snakker varmest om ytringsfrihet ellers.

Meninger

Comebacket til Sverigedemokratenes partileder Jimmie Åkesson på talkshowet Skavlan sist fredag, og den overraskende hete debatten i kjølvannet av den, har synliggjort et sykdomstegn i det norske demokratiet. Når folkevalgte Christian Tybring-Gjedde fra FrP tordner «Aldri mer Skavlan!» og Per Sandberg forteller om hvor traumatisk det var å besøke talkshowet, så sager de samtidig av den demokratiske greina de selv sitter på. Spørsmålet er om de forstår det?

Det som gjør meg bekymret, er at det ikke er første gang lignende reaksjoner på journalistikk kommer fra folkevalgte i Fremskrittspartiet. Tvert imot. Dette er nærmest blitt en vane på ytterste høyre. Justisminister Anders Anundsen markerte Stortingsvalget med å brenne en stabel av Tønsberg blad og oppfordret til boikott av avisen. Grunnen var at han mente at avisen hadde behandlet Fremskrittspartiet dårlig under valgkampen.

I desember presset Frp flyselskapet SAS til å trekke tilbake et kundemagasin fordi de ikke likte innholdet i en artikkel. For fire år siden gikk partiets nåværende politiske nestleder, Aina Stenersen, ut og kalte norsk media for udemokratisk. Hun fremmet et ønske om en norsk versjon av den sterkt høyrevridde og omstridte amerikanske tv-kanalen Fox News.

Tidligere partiformann Carl I. Hagen har nærmest gjort det til ett varemerke å komme med påstander om at han er et offer for kampanjejournalistikk. Flere av partiets øverste ledere, blant annet nestleder Per Sandberg, er glade i å fremstille det de mener er en slags sosialistisk konspirasjon fra venstrevridd media. Medias mål er, i følge konspirasjonsteoretikerne, å manipulere folk flest bort fra å stemme på FrP.   

Den åpenbare fordelen med å fortsette å holde på denne virkelighetsoppfatningen i dag, når FrP gjør det svært dårlig på meningsmålingene, er at ansvaret for nedgangen ikke havner hos de som styrer partiet. Dessuten er ingenting så samlende som en felles motstander? Det er liksom "de" mot oss.

Problemet med at rikspolitikerne i Frp reagerer med å hevde at de har blitt utsatt for mobbing hver gang de møter journalister med kritiske spørsmål, er at det er nettopp kritisk journalistikk som er en av bæresøylene i et velfungerende demokrati. Når Fredrik Skavlan nekter å være mikrofonstativ for Jimmie Åkesson, og faktisk tør å stille de ubehagelige spørsmålene, så gjør han bare sin forbannede plikt.

Dette er en toppolitiker som forsvant ut av offentligheten, og etterlot seg et Sverige i dyp politisk krise. Spørsmålene måtte stilles. Den frie og uavhengige pressens aller viktigste rolle i et demokrati som Norge, eller Sverige, er rollen som vaktbikkje, ikke underholderen. Særlig de med makt og innflytelse skal tåle kritiske journalistiske spørsmål. Det er slik vi velgerne kan følge med på at de folkevalgte ikke misbruker den makten vi faktisk har gitt de.

Det at journalister i Norge kan stille regjeringen til veggs, om det trengs, det er et tegn på at demokratiet fungerer her. I andre land, som vi ikke liker å sammenligne oss med, er det ikke like enkelt. Så når Jimmie Åkesson og SD valgte å gi sitt første intervju til talkshowkongen Fredrik Skavlan, og ikke en politisk journalist, så hadde ikke den erfarne journalisten noe annet valg enn å gjøre den jobben. At han nå blir bedt om å beklage det, er absurd.

Når politikere fra ytterste høyre gang på gang, i møtet med kritisk journalistikk, prøver å få det til å fremstå som om de blir urettferdig behandlet. Når de til og med antyder at pressen har en slags hemmelig, felles, konspirasjon rettet mot dem, da svekker de demokratiet i Norge.

I diverse debattforum kan man daglig se hvordan forestillingen om at pressen i Norge er urettferdig og driver med mobbing har slått rot hos mange. Den er i ferd med å bli en vedtatt sannhet. Paradokset er til å ta og føle på når de samme politikerne som bærer bensin til dette bålet, er de som også snakker varmest om ytringsfrihet.

Et annet paradoks er at de som nå skriker høyest i media for å ta Jimmie Åkesson i forsvar, er de samme politikerne som kalte inn til internasjonal pressekonferanse etter valget for å distansere seg fra det partiet Åkesson leder. "Action speaks louder than words", heter det på nynorsk.  

Forestillingen om at det eksisterer en hemmelig, «sosialistisk» mediekonspirasjon mot ytterste høyre lever altså i beste velgående i regjeringspartiet Frp. Men finnes det noe hold for disse påstandene, ut over ren synsing? Svaret er nei. Norske journalister er faktisk svært åpne om sitt private politiske ståsted. (En åpenhet som ville fremstått som merkelig, om det virkelig fantes en konspirasjon.) Helt siden 1999 er det, med jevne mellomrom, gjennomført spørreundersøkelser som, blant annet, tar opp norske journalisters politiske ståsted.  Den siste undersøkelsen, som ble offentliggjort i 2013, viser faktisk at flertallet av norske journalister for første gang på lenge har tippet over på den borgerlige siden.
 
Om det virkelig er en så sterk politisk slagside i Norsk presse, som FrP ser ut til å mene, hvorfor finnes det ikke en eneste medieundersøkelse som underbygger denne påstanden? Om virkeligheten var slik Stenersen, Hagen, Tybring-Gjedde og Sandberg ynder å fremstille den, ville det ikke vært noe problem for partiet å dokumentere dette. En eventuell slagside ville vært lett å faktisk bevise for FrP. Grunnen til at det ikke eksisterer en slik dokumentasjon, er åpenbar. Norske journalister og redaksjoner gjør en temmelig bra jobb, og er i all hovedsak så balanserte som man kan kreve, over tid. Norske journalister får, gjennom utdanningen sin, innprentet verdien av objektivitet og balanse, slik mediefolk skal i et demokrati.

En spesielt yndet hoggestabbe for Frp er NRK, som stadig blir anklaget for å ha politisk slagside. Hvem har ikke hørt omskrivingen ARK, "Arbeiderpartiets Rikskringkasting"? I virkeligheten sikrer organiseringen av NRK at dette kanskje er den mest uavhengige redaksjonen som finnes i Norge. For det første er NRK, som eneste redaksjon i Norge, ikke påvirket av kommersielle annonsører. Dessuten er eieren av NRK staten, representert av Stortinget, som jo er folkevalgt. Kulturministeren, som representerer Høyre, er i praksis generalforsamling i NRK. I tillegg har vi kringkastingsrådet som passer på at alt går riktig for seg. Det er hit folk har klaget Skavlan inn de siste dagene. Om et par uker blir disse klagene behandlet der. Kringkastingsrådet er oppnevnt av Stortinget, som altså har borgerlig flertall. NRK er altså et demokratisk styrt mediehus. Det faller på sin egen urimelighet, at det skal eksistere en konspirasjon her.

Jeg mener at man må kunne forvente at politikere som Per Sandberg, Carl I. Hagen, Siv Jensen og Christian Tybring Gjedde forstår at det er naturlig at det blåser sterkere rundt ørene på dem, nå som de sitter med makta. Når politikerne i Frp i tillegg har gjort det til sitt varemerke og selv ha en tøff og konfronterende tone i den offentlige debatten, så betyr det også at de må tåle litt ekstra tilbake. Det er slik det må være, og det er slik det skal være.  

Det er ikke mobbing. Det er demokrati i praksis. Så får vi bare håpe at de ser hva de holder på med, før greina de selv sitter på er sagd helt av.