DEBATT

Debatt: Civita og KrF

Det er ikke opp til meg å bestemme hva KrF skal være

Clemet: - Vi prakker ikke bestemte meninger på deltakerne på våre kurs.

SVARER SIMONSEN: - Jeg ser ikke bort fra at Hareide og Simonsen blander sammen skoleringsvirksomheten vår med andre aktiviteter, skriver Civita-leder Kristin Clemet (bildet) i dette tilsvaret til Dagbladets Marie Simonsen. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
SVARER SIMONSEN: - Jeg ser ikke bort fra at Hareide og Simonsen blander sammen skoleringsvirksomheten vår med andre aktiviteter, skriver Civita-leder Kristin Clemet (bildet) i dette tilsvaret til Dagbladets Marie Simonsen. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I Vårt Land 11.februar kunne vi lese at Knut Arild Hareide går «til angrep på Civita».

«Det er viktig at ikke KrFs ideologiske skolering skjer i Civita», sa Hareide, som ifølge avisen «gikk hardt ut mot Civita». Han og andre på den «røde» siden i KrF mener visstnok at Civita har «påvirket KrFs veivalg», fordi skoleringen i Civita ikke «ser det kristendemokratiske perspektivet», og fordi vi har en «agenda som ikke er helt i tråd med KrFs». Hareide angrer på at han ikke har bidratt til mer skolering internt i partiet.

I en kommentar i Dagbladet 13. februar spør Marie Simonsen hvorfor jeg ikke bare sier «takk og amen» til dette og hvorfor jeg prøver å «tone ned at Civita driver med ideologisk påvirkning».

Jeg skal forklare hvorfor.

Civita er en liberal tankesmie. Mine kolleger og jeg gir uttrykk for (ofte ulike) holdninger og meninger når vi utgir publikasjoner, skriver innlegg, holder foredrag og deltar i debatter. Hvis noen er enig med oss eller bruker våre ideer og forslag, syns vi det er fint.

Men vi har også en omfattende kurs- og seminarvirksomhet, eller skolering, som Hareide kaller det. Og vi bruker selvsagt ikke den til å prakke bestemte meninger på kursdeltakerne. Det kan kanskje sammenliknes med en akademiker som deltar med sine egne meninger i samfunnsdebatten, men som samtidig passer på at forelesningene han holder er faglig etterrettelige og balansert.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer