Mueller-rapporten

Det er ikke over for Donald Trump

Mueller klarer ikke å bevise at Donald Trump samarbeidet med russerne, men frikjenner ham heller ikke.

PRESIDENTENS MENN: Donald Trump sammen med valgkamplederen Paul Manafort, en av flere nære medarbeidere som enten er under etterforskning, siktet eller dømt til flere års fengsel i forbindelse med etterforskninger rundt ham. Nå hevder han at Mueller-etterforskningen renvasker ham fullstendig. Ikke helt sant det heller. Foto: Rick Wilking / Reuters / NTB Scanpix
PRESIDENTENS MENN: Donald Trump sammen med valgkamplederen Paul Manafort, en av flere nære medarbeidere som enten er under etterforskning, siktet eller dømt til flere års fengsel i forbindelse med etterforskninger rundt ham. Nå hevder han at Mueller-etterforskningen renvasker ham fullstendig. Ikke helt sant det heller. Foto: Rick Wilking / Reuters / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Jeg er fullstendig renvasket, det var ingen sammensvergelse, erklærte Donald Trump like etter at spesialetterforsker Robert Mueller hadde levert sin rapport til justisminister William Barr, som deretter offentliggjorde et slags sammendrag på fire A4-sider av en omfattende rapport.

Ingen har lest rapporten. Ingen vet hva den inneholder om de mange forholdene som har vært under etterforskning. Men selv i den korte oppsummeringen som var Barrs egen tolkning av arbeidet, sto det ettertrykkelig at Trump ikke var renvasket. Han skriver at Mueller «verken konkluderer med at presidenten har begått noe straffbart, eller frikjenner ham». Likevel løp mediene til tjeneste og siterte ukritisk «frifinnelsen» fra Trumps egen munn.

Spesialetterforsker Mueller ville heller ikke konkludere om Trump hadde prøvd å hindre etterforskningen eller motarbeide rettsvesenet, såkalt «obstruction of justice», et spørsmål som felte Richard Nixon og bidro til at Bill Clinton ble stilt for riksrett. Altså, et maktmisbruk presidenter bør passe seg særlig for. Den nøtta overlater Mueller til Kongressen å knekke.

Så hva har Mueller egentlig funnet ut? Det er komplisert som det heter om forhold på Facebook, et sosialt medium som sto sentralt i etterforskningen. Et av hovedfunnene ville under andre omstendigheter vakt betydelig oppsikt. Etterforskningen slår fast at det foregikk en omfattende russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget i 2016 med hensikt å skade Hillary Clinton og sørge for at Donald Trump ble USAs neste president.

Vladimir Putin ønsket at Trump skulle vinne og fikk det som han ville.

Ja, det visste vi en del om. USAs etterretning har bekreftet det. Men at det blir slått fast som uomtvistelig bevist i en etterforskning, burde sjokkere Washington. Normalt ville en amerikansk president fordømt innblandingen. Det skjer ikke.

Det etterforskningen ikke har klart å bevise, er at Trump-kampanjen var delaktig i den russiske innblandingen, tross mange bevis og vitnemål om lyssky forbindelser. Mueller-rapporten beskriver nær kontakt mellom ulike russiske representanter og Trump-kampanjen, deriblant Donald Trump jr., hvor det blant annet skulle ha kommet flere tilbud om samarbeid. De skal ha takket nei.

Det kan selvfølgelig tenkes at den uortodokse Trump-kampanjen bare var nysgjerrig og sonderte alle muligheter, eller det kan tenkes at de var mer opptatt av å bygge Trump Tower i Moskva enn å flytte inn i Det hvite hus. Men i stedet for å fortelle at de var i samtaler med utenlandske aktører, har de i ettertid blånektet, kalt påstanden en svertekampanje og løyet om det. Flere av Trumps nærmeste medarbeidere er dømt for å ha løyet til Kongressen eller til etterforskerne.

Donald Trump har selv ikke vært avhørt. Hans juridiske rådgiver, Rudy Giuliani, har understreket at ingenting av det presidenten har sagt om saken er sagt under ed og dermed ikke kan straffeforfølges.

Det komplekse juridiske landskapet er utfordrende selv for de skarpeste jurister. Justisministeren hevder for eksempel at presidenten ikke kan siktes for å hindre rettsvesenet når det ikke er funnet bevis for at noe straffbart har skjedd. Altså at siden Mueller ikke fant bevis for å sikte Trump, hadde heller ikke Trump noe å tjene på å hindre etterforskningen. Ikke uventet er mange jurister uenig i en slik tolkning. De fleste lekfolk med den minste interesse av saken, ville stusse over en slik Mor Nille-logikk og peke på at etterforskningen har avdekket både løgner og bedrag i et omfang som sjokkerer selv i Washingtons skitne historie. Saken er dessuten langt fra over. Flere etterforskninger av Trump og kampanjen hans fortsetter i ulike rettsinstanser.

For Donald Trump er søksmål, etterforskninger og rettssaker en del av det å drive business. Det er ikke like naturlig i Det hvite hus, men amerikanerne ser ut til å bli vant til det.

Hovedkonklusjonen i Mueller-rapporten skaper likevel et politisk problem for demokratene. Donald Trump har i månedsvis hevdet at det var «no collusion» og at hele etterforskningen derfor var en heksejakt. Det er vel de færreste som virkelig trodde det fantes bevis for at Trump selv hadde medvirket til den russiske innblandingen i presidentvalget, men når Trump selv har sørget for at det er beskyldningen han skal måles mot og når konklusjonen er at det ikke kan bevises, vil mange si at Trump hadde rett. Demokratenes leder, Nancy Pelosi, advarte for noen uker siden mot å stille Trump for riksrett uten en vanntett sak. Det har de ikke.

Politikken må til slutt felle Trump, ikke jussen. Det er utfordrende i et politisk landskap hvor mediene ukritisk gjengir Trumps analyse av en rapport ingen får se. Du skulle nesten tro noen hadde lært av Putin.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.