MINNESMARKERING: Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre legger ned blomster under minnemarkering på Utøya søndag.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
MINNESMARKERING: Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre legger ned blomster under minnemarkering på Utøya søndag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Sju år siden 22. juli-angrepet:

Det er ikke politikerne som skal si unnskyld til dem som omtaler dem som landssvikere

Når man ikke kan ta avstand fra det institusjonaliserte hatet selv på dagen for terrorangrepet, da står det ikke på evnen, men viljen.

Meninger

Søndag var det 22. juli. Det var sju år siden dagen da 77 mennesker mistet livet på Utøya og i regjeringskvartalet.

Mye har blitt skrevet om årets minnemarkering. Aftenpostens reportasje om Utøya-overlevende som i dag opplever hets og trusler er den teksten som traff meg hardest. Unge som har blitt aktive i politikken og engasjert seg i et ønske om en bedre verden blir først møtt med vold, og så hat. Bare på grunn av det partiet de engasjerte seg i.

Under Aftenpostens leder om 22. juli dukker det opp et innlegg i kommentarfeltet. «Er det fornuftig å bruke Utøya-tragedien til å kvele innvandringsdebatten, kreve at all såkalt "fremmedfrykt" skal identifiseres med ABB og at "Utøya-kortet" er relevant i 2018?»

Det er ikke politikerne som skal si unnskyld til dem som omtaler dem som landssvikere

Men 22. juli handler ikke om å kvele en debatt eller å trekke et kort. Det handler om et angrep på ungdom fordi de var politisk aktive. Et angrep bygget på tanker og ideer som i mange år fikk ulme i deler av det norske samfunnet, helt til det smalt den dagen. Det er derfor vi aldri må glemme 22. juli.

«Vi har alle et ansvar for å motvirke disse holdningene,» skrev Dagbladet på lørdag, nettopp med adresse til tiår med konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet som landsforrædere og mere til. Holdninger mange møter i dag på Internett.

Men vi trenger ikke gå til kommentarfeltene og trådene på sosiale medier for å finne dette innholdet. Nettavisen Resett, som i fjor omtalte seg selv som «et supplement til de etablerte aktørene», og «et alternativ som [kan] øke mangfoldet», har dekket 22. juli på sin måte.

Når Dagbladet kritiserer hatet mot Ap, omtales det av Helge Lurås som at det «advares mot å kritisere Arbeiderpartiet». Oppfordringen til å ta kampen mot hatet latterliggjøres. Ordet konspirasjonsteorier settes konsekvent i anførselstegn.

Lurås mener Arbeiderpartiet og andre partier bør unnskylde seg til det norske folk for innvandringspolitikken de siste 40 år. «På den måten kunne kanskje folk en gang for alle ryddet vekk «konspirasjonsteoriene» om at transformasjonen av Norge til multikulturelt mareritt var en villet politikk.»

Det er rundt disse nye nettmediene, som mange av dem som er kritiske til 22. juli-dekningen samles. Helge Lurås er ingen Fjotolf Hansen, men det er farlig å bagatellisere de holdningene og ideene som bidrar både til dagens hat så vel som det hatet terroristen følte og ble drevet av.

Det handler ikke om å trekke et kort, eller kneble de som ønsker en restriktiv innvandringspolitikk. Det handler ikke om reell politisk uenighet om hvordan Norge best kan styres, eller om å stoppe all kritikk av Arbeiderpartiet.

Det handler om et hat og en mistro som stikker langt dypere enn som så. Og det er ikke politikerne som skal si unnskyld for å blidgjøre dem som omtaler dem som landssvikere eller Judas.

Og det er her nettsteder som Resett stryker. For når man ikke kan ta avstand fra det institusjonaliserte hatet selv på dagen for terrorangrepet, da står det ikke på evnen. Det står på viljen.