IKKE AKKURAT JULENISSEN: Frank Løke fra «Skal vi danse?» er en av dem som (dessverre?) har gitt ut julelåt i år. Produsert av: Ole Jørgen Troøyen og Jon Even Kruger Skogen Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer

«Juletragedien»

Det er ikke rart dritt­musikken tar over jula i år

Jula har tross alt lang tradisjon for rølp.

Kommentar

«Du har blitt tjukk.

I underlivet er det rust.

Ikke skyld på jula, du var feit i august

Og innen Askepott…

er akevitten som vi har igjen blitt kasta opp».

Den troner som en glorete julestjerne på toppen av Spotify-lista. Hockeyspiller Erik Follestad og kjendis-kjendis Linni Meisters «Juletragedien». I skrivende stund er låta spilt over 5 millioner ganger siden den ble sluppet i slutten av november. Den ligger som tjuktflytende knekk over juleklassikerne til Mariah Carey, Wham! og Maria Mena. Og den er slett ikke alene om å være umulig å overse, der den blinker i rødt, grønt og gull som et plastikkjuletre fra Claes Olsen: På Spotify-fjerdeplassen finner vi låta «Nå er det jul» med diverse bloggere jeg aldri har hørt om. På tolvte plass ligger russekongen Tix med «Håper nissen har råd». I tillegg har Katastrofe sluppet «Det var julenissen», om et mildt sagt mislykka julebord. Mens norsk kjendisfjernsyns enfant terrible, Frank Løke, har sluppet «Jul hos ActionFrank». Ei låt som inneholder de udødelige tekstlinjene: «Nå er det jul / hos ActionFrank / kokken er full / og hjernen er blank / Nå er det jul / hos ActionFrank / Du får en kropp i presang / deilig og slank.»

Det er et faktum: Drittmusikken har tatt over jula i år.

Men, som engelen skal ha sagt til hyrdene på marken: «Frykt ikke!». Det finnes folk der ute som tar til motmæle.

Nærmere bestemt Rein Alexander i et intervju med NRK. Der mente han at denne nye partyjulemusikken slett ikke er julemusikk i det hele tatt.

- Ikke tro at disse låtene er noe annet enn dritt, for det er det det er. Kall en spade for en spade og lær barna dine at dette bare er tull, sa Rein Alexander.

- Hvis det vokser opp en generasjon som skal tro at musikk, kunst eller humor skal assosieres med dette, så er verden snudd på hodet.

Rein Alexander har rett. Som musikalsk produkt har disse låtene like lite verdi som kull i julestrømpa. Men han tar også grundig feil når han sier at det ikke er julemusikk. Tradisjonen for ræl i jula er mye eldre enn ham selv. Jula spiller seg tross alt ut over to akser. Den religiøse, ettertenksomme, takknemlige. Og den rølpete, julebordskåte, hedenske. Juleblot!

Med sin fastsatte symbolikk, sammenblanding av kristne og hedenske tradisjoner, fokus på mat, drikke, familie og ekstremkonsum, er jula som skapt for satire og tull, karneval og spetakkel.

Vi kan jo begynne med «We wish you a merry christmas».

En uskyldig julesang.

Tilsynelatende.

For mange hundre år siden var det blant annet denne fattigfolk i England sang når de gikk julebukk hos de rike. Men i motsetning til i dag, dro de ikke videre hvis de ikke fikk godteri i posen. Ifølge boka «Stories behind the great traditions of christmas» av Ace Collins, var tekstlinja «we won’t leave until we get some» en skjult trussel. Hvis julebukkene ikke var fornøyd med mat og drikke, kunne de like gjerne robbe hele huset.

Utgivelsen av Bing Crosbys «White Christmas» satte i 1942 standarden for den moderne kommersielle julelåta. Men de grove tullejulelåtene var på plass lenge før. På begynnelsen av trettitallet ga en fyr som het Ben Light, kjent for seksuell humor og sketsjen «The guy who put the dix in Dixie», ut låta «Christmas balls». Den handlet om en mann som gjerne ville henge julekulene sine på en kvinnes juletre.

Da Elvis i 1957 slapp «Elvis’ christmas album» ble det stor ståhei. En Elvis-jul var per definisjon en erotisk jul. Irving Berlin, komponisten bak «White christmas», forsøkte hardt å stoppe Elvis’ versjon av låta. Den ble oppfattet som så bad taste, at en radio-DJ fikk sparken for å spille den, ifølge boka «Sleigh ride, jingle bells, silent night - A cultural history of American christmas songs». Med andre ord: Det folk til enhver tid har ment er «dårlig smak» florerer i jula.

Dårlig smak er en juletradisjon.

Dårlig smak er hundre ganger viktigere enn at svoren blir sprø.

Hva er tidenes verste julelåt? Kan det være Los del Río med «Macarena christmas», The Cheeky girls' «Have a cheeky christmas», Bon Jovis «Back door Santa», «Insane Clown Posse: «Murder city Xmas», New Kids on the Block med «Funky funky christmas», Spice Girls «Christmas wrapping», vår egen Espen Eckbo og Boyzvoice-klassikeren «Let me be your father christmas»?

Eller kanskje et av sporene fra «Viggo & Reidar synger jula inn – en jul i containeren» av Tom Mathiesen og Herodes Falsk fra 1985?

Jula i Norge er mer enn Jussi Björling. Det er faktisk akkurat som Aqua synger i sin «Spin me christmas» fra 2009:

«Whether you love or hate it,

oh-oh-oh (Ooh-ooh, ooh-ooh) (Yeah)

You're gonna celebrate it, oh-oh-oh».