KJÆR MERKEVARE: Men nå føler mange tv-seere i distriktene at de blir ignorert av NRK. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
KJÆR MERKEVARE: Men nå føler mange tv-seere i distriktene at de blir ignorert av NRK. Foto: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixVis mer

NRK kutter distriktssendingene:

Det er ikke rart NRK trapper ned distriktssendingene. Men de gjorde det for tidlig

Eldre seere og seere i distriktene er mange nok til at de ikke bør bli avfeid.

Kommentar

Det er fullt mulig å sørge og rase selv om det er snakk om et varslet dødsfall. Egentlig er det en forutsigbar prosess som kverner avsted når NRK kutter sine sendinger med distriktsnyheter fra tyve minutter til fem. En stadig mindre andel av befolkningen får nyheter via lineær-tv, en stadig større andel får dem via nett, og fordelingen av ressurser blir deretter. Distriktskontorene har 65 tv-seere under femti år per ansatt. Det er ikke rart det er de som tenker at den brøken burde vært bedre.

Men opprøret har ikke latt vente på seg. Over hele landet har det stormet rundt NRKs omlegging av distriktstilbudet, fra seere som opplever avgjørelsen som en bekreftelse på at de er ubetydelige. Og egentlig er opprøret like forutsigbart som tendensen som førte til omleggingen. For selv om en stadig mindre andel benker seg foran tv’en for å få med seg distriktsnyhetene, er de fremdeles nokså mange, og de har fremdeles en forventning om at NRK er finansiert av fellesskapet nettopp for at de også skal telle.

NRKs nyhetssendinger i distriktene har bare åtte tusen seere i alderen 20-29 år, et lavt tall som også er bratt fallende. Til sammenligning er nesten halvparten av seerne for de samme sendingene over seksti. En medieinstitusjon som opplever at en spesifikk publikumsgruppe krymper og gråner, vil naturligvis føle behov for å ta grep. Ingen vil overlate de yngre, som kommer til å ha med seg andre medievaner inn i voksenlivet og videre, til konkurrenter. Men dersom en slik tankegang følges for rigid, vil alle løpe etter 25-åringene. NRKs finansieringsmodell skal blant annet sikre at de er mer robuste i møte med en slik utvikling enn kommersielle aktører. Omtrent sytten prosent av den norske befolkningen er over 65 år gamle. De er en minoritet, men ikke en liten en, og de bør ikke avfeies.

Dessuten fremstår det ikke som noe overbevisende argument at det er umulig for allmennkringkasteren å gjøre begge deler, å lage tv for de eldre og nettsaker for de med mer moderne medievaner, for de som vet hvilke betydelige nedskjæringer distriktskontorene har vært gjennom. NRK Trøndelag mistet en femtedel av sine ansatte for to år siden. Samtidig har NRK vært kritisert for å tiltrekke seg journalister fra andre mediehus ved å tilby høye lønninger, en utvikling blant annet Dagbladets sjefredaktør har pekt på som negativ.

Bevegelsen vekk fra kostbare tv-sendinger og over på nettbaserte nyheter er naturlig og uunngåelig i mange sammenhenger. Men det er ikke gitt hvilket tempo utviklingen bør gå i. Ved å legge om på distriktsnyhetssendingene kan det virke som om NRK er i ferd med å gi dem aktiv dødshjelp, med henvisning til at de uansett var døende. Det er hjelper ikke nødvendigvis i møte med de som var glad i pasienten og ville beholdt den litt lenger.